Flere svenske samer kan få kulturtilpasset omsorg i Norge

Allmennlege Risten Utsi jobber ved Jokkmokk helsesenter. Foto: privat

– Målet må være å kunne gi omsorg nærmere pasientene, men det er gledelig at vi nå har en avtale med godt innhold som også kan bidra til å øke kompetansen i Sverige, sier Risten Utsi.

Siden 2015 har Jämtland-Härjedalen-regionen kunnet henvise pasienter til Sanks, samers nasjonale kompetansetjeneste for psykisk helsevern og avhengighet.

Samarbeidet utvides nå gjennom en bredere avtale som omfatter regionene i Nord-Sverige med høyest andel samiske pasienter: Dalarna, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten.

– Det er ikke noe nytt for Norrbotten å samarbeide med Sanks, men frem til nå har det vært gjort på et mer uformelt nivå hvor vi har måttet ringe dem for å se om pasienter kan komme til Norge. Det føles godt med en avtale som nå regulerer omsorgen, sier Risten Utsi, som aktivt har drevet spørsmålet gjennom det samiske helsekunnskapsnettverket som finnes i de berørte regionene.

Sanks-avtalen omfatter bistand til psykiske lidelser og avhengighetsproblemer, samt innsats for å formidle kompetanse slik at ST-leger kan dedikere deler av opplæringen til Sanks. Serviceenheten er basert i Karasjok, Nord-Norge, og har også virksomhet i flere avdelinger over hele Norge.

– Vi må bygge den kompetansen som finnes innen Sanks også i Sverige, og et mer regulert samarbeid med Sanks gir gode muligheter for å komme videre i det arbeidet.

– Slik det er nå kan vi ikke tilby språk- og kulturtilpasset omsorg til samiske pasienter og derfor trenger vi Sanks som en ressurs, selv om det er forbundet med problemer med lange avstander. Poliklinikk og digitale løsninger kan fungere, men det er kun i Karasjok det tas imot pasienter på sykehus og det er vanskelig å komme seg dit fra Sverige, sier Risten Utsi og legger til at ikke engang Sanks kan ta imot akuttpasienter.

Den indikerer forpliktelsene som er gjort med Sverige som anerkjenner samene som urfolk og derfor ber om å tilpasse helsevesenet til samisk språk og kultur.

– Barnekonvensjonen gir også samiske barn rett til språk og kultur på en måte som helsevesenet må ta hensyn til. Og i fylket har Norrbottensregionen vedtatt en samisk helsestrategi utviklet av Kunnskapsnettverket for samisk helse med samme forpliktelser, sier Risten Utsi.

Hvilken forskjell kan muligheten for bistand tilpasset språk og kultur utgjøre?

– Fra undersøkelser og forskning vet vi at enkelte grupper i det samiske miljøet har mindre tillit til bistand og venter lenger med å søke bistand. Hvis vi kunne møte pasientene ved å snakke samisk og forstå kulturen, ville det vært en stor forbedring.

– Jeg møter mange samiske pasienter som opplever tretthet av å måtte forklare sin bakgrunn og problemer så ofte for nye mennesker som ikke har kunnskap om samisk språk, historie og kultur.

Risten Utsi hadde imidlertid ønsket en jevnere referanseflyt til Sanks for Norrbottenregionen.

– I Norrbotten kreves det utredninger både i primærhelsetjenesten og psykiatrien. Risikoen er at terskelen for å søke behandling stiger. Vi vet at mange samer har liten tro på omsorg og søker omsorg i mindre grad enn resten av befolkningen. Jeg synes det er en bedre modell med regionene som omfattes av avtalen med Sanks, som gir primærhelsetjenesten mulighet til å henvise direkte til Norge.

Fra helsestasjonen i Jokkmokk – en kommune med 4800 innbyggere og nesten 100 km fra nærmeste sykehus, Gällivare – koordinerer Risten Utsi mye av arbeidet i Norrbotten for å styrke omsorgen for samiske pasienter.

Han er en av to fylkeskoordinatorer for kunnskapsnettverket som ble opprettet, som jobber med utdanningstiltak og får regionen til å gjennomføre den samiske helsestrategien som ble vedtatt i fjor.

Jokkmokks Helsesenter har en spesiell tilleggsengasjement som samisk helseressursenhet i Norrbotten, hvor det også har startet å ta imot samiske pasienter fra resten av Norrbotten som krever primærhjelp tilpasset språk og kultur.

– Det er veldig bra at vi kan gi denne muligheten, selv om vi innser våre begrensninger som et lite helsesenter som langt fra kan dekke hele bistandsbehovet til samene.

– Men vi prøver det som et pilotprosjekt finansiert gjennom Kunnskapsnettverket og Sosialdepartementet, hvor vi har fått midler til å ansette fylkeskurator og koordinator Inga Kuoljok på deltid som samisk helseveileder. Dessuten er vi to leger, Dr. ST Eleonor Blind og jeg, som snakker nordsamisk.

Risten Utsi beskriver arbeidet med å implementere Norrbottenregionens strategi for samenes helse som «det går litt opp og ned» avhengig av hvordan organisasjonen ser ut innad i regionen. Arbeidet i Norrbottenregionen med en ny organisasjon, knyttet til enorme besparelser, har påvirket, sammen med den nåværende pandemien, sysselsettingen.

– Utfordringen som med alle strategier er å komme ned på ulike aktiviteter slik at det ikke stopper ved de fine ordene på papiret. Men vi prøver å jobbe for at strategien skal innarbeides i eksisterende planer og myndighetsdokumenter for ulike områder – for eksempel at arbeidet som gjøres for å forebygge selvmord også dekker det samiske perspektivet.

Les også:

Kunnskapssenteret for samisk helse får 1,5 millioner

Økt forekomst av selvmord i samiske menns reinflokker

Avtale med fire regioner

Sanks har hovedkontor i Karasjok, Nord-Norge, og har også tre avdelinger i Norge. Den nye avtalen mellom Sanks og fire regioner (Dalarna, Jämtland-Härjedalen, Västerbotten og Norrbotten) er en treårig avtale som starter 1. november i år. Inkluderer:

  • Poliklinisk og døgnbehandling for personer med psykiske lidelser eller avhengighetsproblemer som trenger oppmerksomhet tilpasset Sanks språk og kultur for samiske pasienter.
  • Konsultasjon og veiledning av omsorgspersonell ansatt på regionalt nivå i primæromsorg og psykiatri.
  • Kontinuerlig opplæring av omsorgspersonell ansatt på regionalt nivå.
  • Auskultasjon og striping, hvor leger og psykologer under utdanning kan gjennomføre deler av opplæringen sin på Sanks.

Mangelen på etnisitetsstatistikk gjør det vanskelig å anslå antallet samer i Sverige, men en samling fra Norrbottenregionen anslår at antallet er mellom 20 000 og 40 000 i Nord-Sverige, men at selvmordsplaner er omtrent det dobbelte. vanligst blant samisk rein. flokk. Det antas også at en høyere andel i gruppen unge samiske reindriftsutøvere har et høyt forbruk av skadelig alkohol.

Lakartidningen.se

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.