Kjell Solheim lider av demens. En sykdom som utvikler seg sakte over tid og som ikke kan kureres.

I dag er det mer enn fire år siden han følte at noe ikke var som det skulle.

– Jeg mistenkte at det kunne være demens, men det var likevel et kjempesjokk å få diagnosen, sier Kjell Solheim, før han går videre:

– På en måte snakker den om liv og død. For du vet du skal dø, men å få diagnosen og vite at det kanskje er derfor du skal dø, da blir det mye mer alvorlig.

Foreløpig er han ikke alvorlig rammet av sykdommen og sliter hovedsakelig med korttidshukommelsen.

Manglende mulighet for diagnose

I Norge lever i dag mellom 80 og 100 000 mennesker med demens. Om 20 år forventes dobbelt så mange å ha denne diagnosen.

Men det er ingen behandling eller tidlig diagnose tilgjengelig.

– Situasjonen i dag er at vi først kan diagnostisere demens når en person har demens. Det er for sent for noen intervensjon. Enhver kur kommer for sent, sier Ira Haraldsen.

Han leder forskning ved Nevrologisk klinikk ved Oslo universitetssykehus.

14 millioner euro

Sammen med forskere fra åtte land undersøker Haraldsen nå muligheten for å gi folk rettidig respons på muligheten for å få demens. Dette vil de gjøre ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi mener vi har et sannsynlighetsnivå over 95 % for at vi kan forutsi om vi er i en risikosone eller ikke, sier han.

I mange tilfeller kan demens være forårsaket av livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og depresjon. Da kan forskning forebygge treverk allerede i dag, dersom risikoen er kjent tidlig.

– Hadde vi hatt sjansen til å nå noen av dem tidligere, hadde det vært helt fantastisk. Da kunne vi ha forebygget rundt 50 % av demenstilfellene vi ser i dag, sier Haraldsen.

Forskningsprosjektet har nå mottatt 14 millioner euro fra EU-kommisjonen, som tilsvarer 140 millioner norske kroner.

Forskere vil bruke den til å utvikle to intelligensbaserte verktøy som gjør følgende:

1. Identifisering av dysfunksjonelle hjernenettverk.
2. Vurderer demensrisiko ved hjelp av hjernenettverksdata, avansert kognitiv testing og genetiske data.

Målet er å kunne ta i bruk verktøyene om fem år.

– Jeg tror at dette i fremtiden vil bli en metode som vil ha samme status som mammografi og andre forebyggende krefttester.

– Lang vei å gå

Nasjonalforeningen for folkehelsen er trygg på at det vil bli stilt en tidlig diagnose, men mener det foreløpig er lite til hjelp siden det ikke finnes noen kur mot sykdommen.

– I dag er demens en håpløs sykdom, og det at vi nå har denne teknologien og ny kunnskap som gjør at vi kan identifisere risikosykdommer tidlig, gjør at vi faktisk vil kunne møte dagen da vi faktisk har en behandling og en kur. For da kan vi starte tidlig, før sykdommen gjør for mye skade, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

– Men vi har fortsatt en lang vei å gå. For det finnes ingen behandling eller kur mot demens.

Kjell Solheim mener tidlig diagnose kan være viktig for personer med demens.

– De fleste med demens fikk diagnosen sykdommen først etter at de følte seg uvel. Hvis diagnosen kommer tidligere og folk er friskere, så må hjelpen fokusere mer på pasienten enn på de pårørende. Det betyr at de berørte ønsker å kunne organisere livet sitt.

Han tviler imidlertid på at han selv ville ha ønsket å vite diagnosen tidligere.

– Når du får en diagnose, står det skrevet i pannen at du er syk. Det har også sine sider.