Akkurat her i Trondheim drev de sin prisbelønte forskning på stedsans, nærmere bestemt på de såkalte gridcellene som vi bruker for å orientere oss.
Eksperimentene ble utført på rotter og lignende eksperimenter utføres fortsatt i et lignende rom.
– Rommet ser veldig likt ut, det er et enkelt rom med gardiner rundt en boks, en stor svart boks som musa løper i, sier Edvard Moser.
Da må rottefinnen løpe rundt på jakt etter sjokoladebiter i den helt tomme fire kvadratmeter store svarte boksen uten lokk. En ledning går fra musehodet, hvor svært tynne elektroder er implantert i hjernen, til en datamaskin i taket.
På en dataskjerm ser vi hvordan musens reise er tegnet som et virvar av linjer, men et symmetrisk sekskantet mønster av røde trekanter vises også. Den viser hvor de såkalte rutenettcellene i hjernen aktiveres. Dette registrerer elektroder satt inn i rottens hjerne. Og denne aktiviteten er ikke bare synlig. Den kan også lyttes til.
– Det er en popcorn-lignende lyd som kommer fra en nervecelle. Når vi hører lyden vet vi at rotta befinner seg i et av feltene hvor en celle er aktiv. Er det ikke flott å kunne høre på en enkelt nervecelle, spør May-Britt Moser vår journalist Björn Gunér, som er enig.
Mer informasjon om moserne og rottene deres i Kossornas Planet-program i P4 i morgen kl 12.03 og i Forskarlev-programmet i P1 i morgen kl 8.50 i P1.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
