Sykepleier Annika Högström grunnla Läkarjouren i 1989 sammen med mannen sin, som var anestesilege, og ble dermed en pioner innen rekruttering av leger og sykepleiere. I dag, etter drøyt 30 år, er selskapet blitt et konsern i Sverige og Norge. Selskapet er det ledende personalselskapet i helsesektoren og Annika Högström er oppført blant de mektigste kvinnene i næringslivet.

— –
Denne teksten er en del av «ENTREPRENØRER UNDER 150 ÅR», et samarbeidsprosjekt med mva ENTREPRENØRSAKADEMIN.
— –

Annika Högström ble født i Luleå i 1958. Hun vokste opp i en funksjonærfamilie, hvor faren var avdelingsleder i den svenske trygdekassen og moren hennes husmor. Det var bønder i familien, men ingen direkte gründere i familien, kanskje bortsett fra Annikas bestemor, som drev hotell og kjøpte eiendom. Annika har selv sett for seg en kunstnerisk og kreativ vei, kanskje jobbe med design eller med konstruksjon av ting. Men det skjedde ikke. Frykten hans trengte seg på, selv om man kan si noe annet.

«I den alderen ønsket jeg å utfordre frykten min, og helsevesenet var et område hvor jeg følte meg litt ukomfortabel, så jeg ville prøve det,» sier hun i dag.

Annika Högström utdannet seg til sykepleier i Boden. Hun fant ut at hun likte yrket og å jobbe med mennesker. I 1979 tok det slutt, men det var vanskelig å finne fast jobb hjemme i Norrbotten, spesielt hvis du ville ha jobb innen spesialiteten din. Derfor flyttet hun til Stockholm og begynte på St. Görans hospital. I 1983 hadde hun tilegnet seg to spesialiteter og var både anestesi- og intensivsykepleier. Han trivdes.

«Det var gøy å jobbe som et team med det felles målet at pasienten hadde det bra,» sier han i dag.

Han fortsatte å jobbe i Stockholm på midten av 1980-tallet, men takket også ja til midlertidige jobber i Nord-Norge, noe som ga resultater den gang. Men i 1986 returnerte flyttebilen til Luleå. Ektemannen Per-Erik Rutfors, som var anestesilege, kjørte ambulanse sammen med noen kolleger. Annika begynte å jobbe med dem, men da selskapet ble avviklet bestemte hun og mannen seg for å starte et nytt sammen. Det virket naturlig at selskapet var involvert i formidling av kontakter. De hadde begge store nettverk, ikke minst Annika fra Nord-Norge, og de fortalte at de begynte å få mange spørsmål om helsepersonellforslag fra helseledere.

– Her i Norrbotten var det på den tiden mangel på leger innen enkelte spesialiteter. Slik er det fortsatt i dag, kanskje er mangelen enda større nå som det også er mangel på sykepleiere, sa Annika senere.

Hvorfor ikke starte et selskap som nettopp hjalp helsevesenet med å løse personalmangelen? Året var 1989 og de kalte selskapet Läkarjouren i Norrland AB, et navn som kort tid etter bare skulle bli forkortet til Läkarjouren.

På slutten av 1980-tallet kunne leger gjøre sine egne praksisplasser, noe som gjorde at de også kunne ta på seg midlertidige stillinger som konsulenter. De kunne leie seg, for å si det sånn. Men samtidig var det ulovlig å drive personalbedrifter, altså et selskap som ansatte leger. Forbudet gjaldt ikke bare helsesektoren, men hele næringslivet. Staten hadde enerett til å forvalte arbeidsformidlingen, uavhengig av bransje.

Entreprenør Ulla Murman, som drev et skrivebyrå, hadde allerede i flere tiår slitt med å endre dette. Hun ble til og med dømt i Høyesterett for ulovlig arbeid. Til slutt endret Riksdagen loven i 1992 og autoriserte privatpersonell. Det var på denne tiden den moderne personalbransjen ble født i Sverige.

Legevakten ble derfor opprettet omtrent samtidig som privatpersonell ble lovlig. Det har dermed blitt en av de første personalbedriftene i landet innen helsesektoren. «Staftlege» er nå blitt et begrep: en lege som jobbet midlertidig ved helsestasjon eller annen medisinsk enhet for å bemanne stillinger som ikke kunne besettes med fast bemanning.

Først ansatte Läkarjouren bare leger, men i 1999 gikk 15 sykepleiere inn gjennom Läkarjouren-porten og ønsket å bli ansatt. De hadde sagt opp jobben fordi de var misfornøyde med forholdene i fylkeskommunen og nå ville de ha jobb i Läkarjouren i stedet.

«Først var vi nølende, fordi de var i konflikt med arbeidsgiveren sin. Men de var sta og jeg syntes det var rart at arbeidsgiveren deres ikke lenger var redd for evnene deres, minnes Annika Högström.

Annika Högström med staben i 2002.

Det gjorde at Läkarjouren fikk et skikkelig løft og vokste opp. De begynte å ansette alle slags medisinsk personell og noen ganger hele kirurgiske team. På begynnelsen av 2000-tallet vant de for eksempel en kontrakt for å behandle hele kirurgiske halen i ortopedi i det som nå er Västra Götalandsregionen. Deres innleide personale ville fullt ut fokusere på å utføre alle ortopediske operasjoner som folk i regionen endte opp i kø for.

For Läkarjouren var det begynnelsen på en periode med utvikling og vekst. I 2002, 13 år etter oppstart, hadde de 35 ansatte, hvorav åtte var ansatt samme år. Det året mottok selskapet Dagens Industri Gasellepris for lønnsomme og raskt voksende bedrifter. Året før, 2001, hadde Annika Högström blitt tildelt Årets leder for sitt lederskap. «Du må gi slipp og la de ansatte utvikle seg. Det er gøy å se dem ta på seg flere oppgaver, sa hun da hun mottok prisen.

Annika Högström sa senere at prisen hun selv var mest stolt av, var da Läkarjouren i 2002 mottok den nasjonale utmerkelsen «Utmärkt arbetsplats» fra Arbetsmiljöforum (nå svenske Arbetsmiljöverket). Han sa: «Det kan sies at det var da vi grunnla kulturen vår. Arbeidsmiljøet innebar store investeringer i trivsel. Vi ble Norrbottens første sertifiserte helseforetak og konkurrerte om førsteplassen med SSAB. «

Året etter, 2003, ble det vanskeligere for selskapet. Så fylkeskommuner over hele landet har stoppet all innleie av sykepleiere. Det var blitt for dyrt, sa de. Den situasjonen har holdt seg for helsepersonellbransjen siden den gang.

Media henvendte seg til Annika Högström og spurte hva hun syntes, hun var fortsatt eieren av det største personalselskapet i helsesektoren. Annika unngikk normalt medieuttalelser, men bestemte at det var en viktig diskusjon som måtte føres, spesielt på det generelle systemnivået.

Så han sa at han følte bekymring, men også forståelse, for fylkeskommunens vedtak. – Jeg skulle ønske at fylkeskommunen i større grad brukte bemanningsselskaper som et komplement, sa han til Norrbottens-Kuriren i oktober 2003. Han berømmet samtidig Norrbottens läns landsting for å ha håndtert personalet som er ansatt så klokt og ikke liker. i Stockholm hvor «de innleide sykepleierne har jobbet i flere år på samme arbeidsplass».

Den generelle diskusjonen om å ansette leger og sykepleiere har fortsatt siden den gang, i stadig tilbakevendende bølger.

Ettersom Läkarjouren i utgangspunktet var et serviceselskap, var det aldri nødvendig med store investeringer i maskiner og materialer. Det var derfor ikke nødvendig med stor startkapital for å finansiere virksomheten. Man måtte selvfølgelig alltid holde øye med inn- og utkjøringer. Men siden utgifter, i form av lønn til personalet, først kom når det samme personalet ble ansatt og dermed også ga inntekter, gikk de stort sett sammen. Fortsatt eksisterende faste kostnader, i form av kontorer og administrative systemer, kan holdes lave. Fra starten kunne hennes egen bolig vært selskapets hovedkontor, og ikke engang Annika fikk i utgangspunktet lønn hver måned. Selskapet var derfor i utgangspunktet selvfinansiert fra første stund. Og det vokste etter hvert som oppdragene ble større og større.

I ettertid, da Annika Högström reflekterte over utfordringene selskapet har stått overfor gjennom årene, påpekte hun at virksomheten vokste kraftig på begynnelsen av 2000-tallet. «Hvordan kontrollerer du det?» Jeg tenkte da, når antall ansatte har økt så mye på så kort tid.” Da tok han med seg de ansatte til å hjelpe dem og fikk dem til å tenke på hvordan de skulle organisere seg og lage rutiner. Han delegerte ansvaret og startet en diskusjon om hva et godt arbeidsmiljø var. Bedriften ble deretter utviklet i tråd med de ansatte og i 2003 ble Läkarjouren kåret til Årets bedrift i Norrbotten for sitt gode arbeidsmiljø.

En annen vanskelig periode var den som var knyttet til frysingen av husleien i 2003, da de måtte si opp personalet. «Det merkelige var at husleiestoppet kun gjaldt sykepleiere, ikke leger,» sa Annika senere, «og det er ikke den eneste bremsen på paritet jeg ser i helsesektoren.

Førstehjelp. Sykepleieopprøret, Boden i 1999.

Ifølge en anmeldelse utført av avisen Dagens Medicin i 2007, var Läkarjouren et av helseforetakene som gjorde det best i et ellers sviktende marked. I 2009 kjøpte Läkarjouren et selskap i Norge, Narcopolo, som hadde avtaler med mange omsorgsleverandører i landet. I dag har de også datterselskapet Opemera, som styrer dagkirurgisk drift i lokalene til Kalix sykehus. Legekontoret forblir i Luleå, selv om det leies inn personale over hele landet.

Hva skjedde etterpå?

Annika Högström og mannen hennes eier fortsatt Läkarjouren. De har hatt en ansatt administrerende direktør siden 2012 og Annika er nå styreleder. Han jobber fortsatt med selskapet, men nå i et mer langsiktig perspektiv, hvor han kan ta seg tid til å se på hva som skjer i bransjen både nå og om noen år.

Paret begynte å snakke om at deres fire barn tok over selskapet. Prosessen med generasjonsskifte har startet og ønsker barna mer er planen at de skal overta om en årrekke. I dag investerer Annika Högström også i selskaper til andre gründere som en såkalt forretningsengel, det vil si at hun går inn med kapital på et veldig tidlig tidspunkt i selskaper hun tror på.

Dessuten:

I 2018 ble Nettverk 17 lansert av fem kvinnelige gründere. Det litt ironiske navnet kommer fra en spekulasjon om at det ikke er mer enn 17 kvinner som eide og drev svenske selskaper med en omsetning på minst 50 millioner SEK per år. Hun gjorde det. Ved lanseringen av nettverket ble det presentert 32 kvinner som til sammen genererte 8,4 milliarder i årlig omsetning og hadde 4700 ansatte. Annika Högström var en av dem.

I 2020 var Annika Högström på Dagens Industris liste over de mektigste kvinnene i næringslivet med begrunnelsen: «Med selskapet sitt la hun grunnlaget for den svenske arbeidskraftindustrien i helsesektoren. I dag [2020] selskapet hans omsetter for drøyt 340 millioner SEK og har også filialer i Norge.

— –

Tekst: Ulrika Fjällborg

— –
Denne teksten er en del av «ENTREPRENØRER UNDER 150 ÅR», et samarbeidsprosjekt med mva ENTREPRENØRSAKADEMIN.
— –