Av Giovanna Simonsson

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har infisert laks i Rolfsn siden 2015 og i Kungsbackan siden 2016. Parasitten er en såkalt krokorm.
De har tenner som den bruker til å hekte seg på vertsdyret, all laks, og suger næringsstoffer fra fiskens blod- og slimlag, sier Sportfiskarnas Per-Erik Jacobsen, fiskeribiolog og med i «gyroprosjektet».

Sportfiskarnas Per-Erik Jacobsen og Michael Seeberg deltar i Gyroprogrammet. Foto: Mathias Arnham.

Prosjektet er bestilt av det svenske veterinærinstituttet. Både uinfisert og forurenset vann blir deretter overvåket og kontrollert. Alle bekker som renner ut i Kattegat og Skagerack er inkludert og så langt er Kungsbackan, Rolfsn, tran og Himlen infisert. Kontrollene gjennomføres høst og vår, når man mener at parasitten trives best, med vanntemperaturer under ti grader. Gjennom elfiske blir unglaksen oppdrettet til inspeksjon. Parasitter antas å følge utviklingen i infiserte vann og etter hvert oppdage om nye bekker har blitt infisert.

Inventar av Vren
Lakseparasitter er omtrent en halv millimeter store og sees ikke med bare hull, men inspiseres under forstørrelsesglass med 20 ganger forstørrelse. Vår inventering fant sted forrige uke og gyroen ble funnet på rundt 50 fisker. Antall parasitter per laks varierte fra 0 til maksimalt 1334.
Fiskene var bare ni centimeter lange, så de er ganske nærme, sier Per-Erik Jacobsen.
Antallet varierer mye fra sted til sted, mellom fisk og fra år til år, men det er ikke gjort noen analyse av utviklingen av gyroskopets opprinnelse over tid.
Det er mange påvirkningsfaktorer som tetthet, antall laks per arealenhet i vassdraget og temperaturen på prøvetakingstidspunktet. Vi har ikke sett noen modeller.

S sprer parasitten
Parasitten sprer seg fra laksen ved å svømme opp og deretter ut i en annen bekk. Gyromasken kan ikke leve i saltvann, men den tåler nok kortere opphold i ødelagt vann. Kungsbackan og Rolfsn er allerede smittet, men Per-Erik Jacobsen sier det ikke er fare for at Kungsbackafjordens fisk blir smittet.
På den ene siden er det saltvann, hvis det er fortynnet, og på den andre siden blir laksen der kun svært kort tid under oppstigningen under gyting.
Men det er ikke bare laks som sprer parasitten videre, men mennesker tar den også med seg når man bytter vassdrag.
Det er derfor svært viktig å fryse utstyret over natten eller la det tørke helt før det brukes på nytt i en annen bekk.

Lakseparasitter er omtrent en halv millimeter store og sees ikke med bare hull, men inspiseres under forstørrelsesglass. Foto: Mathias Arnham.

Gull fra Laxen
Det er teorier om at laksens atferd kan endre seg dersom den blir angrepet av nok parasitter. Laksen kan derfor bli irritert og ha lettere for å bli fanget av rovdyr. Ifølge Per-Erik Jacobsen er ikke laksen utrydningstruet i den forstand at den står på rødlista, men alle laksestammer følger en negativ trend.
Det er mange grunner til å være bekymret for laksen i Halland. Ikke bare for gyroskopet, men også for klimaet.
Han forteller at høye temperaturer, lange tørkeperioder, økt forekomst av sopp og andre sykdommer i bekker, og at laks blir bifangst i forbindelse med andre fiskerier truer laksen.

Norge kjemper med rotenon
I Norge, hvor det har vært et mye større problem med parasitten, kontrolleres den ved rotenonbehandling. Deretter slippes gift ut som dreper all fisk. Det finnes også behandlinger med aluminium eller klor hvor kontrollerte doser frigjøres slik at parasittene rammes, men ikke laksen. Men disse metodene er ikke like utprøvde, sier Per-Erik Jacobsen.
Nordmenn kaller det laksedjevelen.
Men i Sverige blir det ikke tatt kontrolltiltak for å få bukt med skadedyrproblemet. Når gyroormene er samlet, sendes de til Norge for artsidentifikasjon slik at du kan se om det er kommet til nye arter. Per-Erik Jacobsen sier det derfor er viktig å følge opp forurenset vann.
Hvis du har mottatt den, vil den overleve.

Vår inventering fant sted forrige uke og gyroen ble funnet på rundt 50 fisker. Foto: Mathias Arnham.