Jo høyere frekvens, jo lettere er det å produsere. Så paradoksalt er det med mikromekaniske bølgelederkomponenter. KTH spin-off TeraSi kommersialiserer teknologien egnet for applikasjoner over 60 GHz, inkludert radar og kommunikasjonssystemer.

– Vi ble spurt om vi kunne selge det vi fant i forskning, så jeg og en kollega sa, la oss gå!

Det sa James Campion til Elektroniktidinningen i oktober i fjor.

Noe etter at det startet, ble også Adrian Gomez-Torrent med som medgründer.

– Vi har alle doktorgrader innen samme felt, men vi har alle våre egne ferdigheter, så sammen utgjør vi et godt team, sa James Campion.

Bølgeledere er passive komponenter av en fast størrelse der hver størrelse brukes for et bestemt frekvensbånd, for eksempel 75 til 110 GHz, 110 til 170 GHz, og så videre. Tradisjonelt har de blitt laget av metall gjennom mekanisk maskinering, noe som tar tid og penger.

I stedet bruker TeraSi en mikromekanisk prosess av silisium, som gjør masseproduksjon billig og også enkelt å lage monolittiske systemer av flere komponenter, som antenner, filtre og overføringslinjer.

Det første produktet selskapet introduserte i fjor var en overføringslinje for kalibrering av nettverksanalysatorer. Komponenten ser ut som en skive med et minimalt firkantet hull i midten – bølgelederen – pluss en rekke større hull langs periferien for styrepinnene og skruene som trengs for montering.

Men selskapet utvikler også en konstruksjonsmetode for å kombinere passive komponenter med aktive halvlederkretser.

«Vi jobber med flere halvlederselskaper for å prøve å sette kretsene deres inn i teknologien vår,» sier James Campion.

Målet er å radikalt redusere kostnadene for det ferdige systemet ved å legge til aktive komponenter – MMICs – på silisiumsubstratet der bølgelederkomponentene er plassert. Den forutsetter at det er mulig å skape en overgang – kontakt – for signalene mellom kretsen og underlaget. En mulig løsning er å ha to antenner til å kommunisere med hverandre, men det finnes også andre varianter.

– Vi kan lage ekstremt små ting som kan kobles direkte til kretsen.

Selv om det fortsatt gjenstår mye utviklingsarbeid før teknologien har demonstrert sitt fulle potensial, er det allerede bekymringer for hvordan den skal markedsføres.

– På sikt ønsker vi å åpne opp teknologien i form av et fysisk designsett. Slik fungerer hele halvlederindustrien. Selv de minste ønsker tilgang til teknologi.

Rent praktisk betyr dette at kunnskapen som bedriften samler opp skal kunne konverteres til et EDA-verktøy som kundene kan bruke til å designe sine egne produkter.

Men først må bedriften vokse, det handler om å ansette ingeniører.

– Flaskehalsen er å kunne levere alt vi har bestillinger på.

Produksjonen skjer i Electrum-laboratoriet og målet er å gå fra tre i dag til mellom åtte og ti i en første fase.

– Så vi investerer mye i IP. Der begynte vi å bruke AI-verktøyene der du går inn og beskriver oppfinnelsen, for så å skrive en første søknad. Det er mye raskere og billigere.

Det kan legges til at verktøyet kommer fra en annen oppstart som en av investorene i TeraSi er partner av.