Styrkene til Sverige som land blir oversett én etter én

Hva skjer? Dette spørsmålet har mange stilt både her hjemme og rundt om i verden etter den tumultariske «superondagen». Sverige fremsto som en spøk da Magdalena Andersson kastet inn håndkleet bare syv timer etter at hun ble valgt som ny statsminister.

Kaoset risikerer ikke bare å skade Sveriges image, men – enda verre – velgernes tillit til det politiske systemet.

For «Superonsdag» var det i realiteten bare crescendoet av en lang periode med økende politisk ustabilitet som var full av tilbakevendende regjeringskriser, mistillit og budsjetttap.

Partisystemet klarte ikke å håndtere Sverigedemokraternas inntreden i Riksdagen. Resultatet er en sterk svekkelse av regjeringsmakten.

Utviklingen er selvsagt ikke unik for Sverige. Rundt om i den vestlige verden preget de politiske systemene med økende uforsonlighet og svakhet når tradisjonelle partier taper terreng.

Men det er fortsatt bekymringsfullt. I sitt gigantiske verk «Svensk Politik» beskriver avdøde Per T Ohlsson kompromiss som tidens mest særegne politiske ideal. I dag ser imidlertid konflikten og rytterprinsippet ut til å ha tatt sin plass.

En tidligere nasjonal ressurs – et politisk system preget av relativ stabilitet – ser ut til å ha gått tapt. Og dessverre er det ikke det eneste eksemplet på svenske styrker som har blitt oversett:

• Tilførsel av elektrisitet. Fredag ​​slo strømprisen ny rekord. Konsekvensene av en uansvarlig energipolitikk begynner å merkes.

Etter at Ringhals 1 og 2 er stengt klarer Sverige trenger ikke lenger leve opp til EU-kravet om at minst 70 % av strømmen kan overføres mellom ulike strømområder. Svenska kraftnät ba derfor om å begrense forsyningen av elektrisitet til nabolandene fra 1. januar neste år med henvisning til driftssikkerheten til det svenske elektrisitetssystemet. Kritikk fra nabolandene er hard og Norge truer nå med å svare med samme valuta.

Det er en skremmende utvikling. Sverige hadde et av de beste elektrisitetssystemene i verden – stabilt og fritt for fossilt brensel – med vannkraft i nord og atomkraft i sør på gjennomtenkte steder. Dette konkurransefortrinnet mister vi nå i kampen om fremtidige investeringer. De grønn-røde kan snakke om grønn overgang til alle døgnets tider, men er det ikke nok strøm kan ikke planene realiseres.

• Sikkerhet. Et lavt nivå av kriminalitet er avgjørende for livskvaliteten i et land. Men det er også av stor betydning for næringslivet og for Sveriges attraktivitet for både turister og internasjonale talenter/investorer.

Sverige blir nå beskrevet som «det farligste landet i Europa» av den største tyske avisen Bilde. Dette bildet er veldig overdrevet, men det er sant at Sverige nå topper listen over dødelige skytinger i Europa. Det har de unge ranerne doblet i fem år og de rike har nå vært spesielt utvalgte mål for gjenger.

Hvor mye denne alvorlige kriminaliteten koster for Sverige kan bare spekuleres i, men det må antas at den er betinget av en høy pris. Det er uforståelig at de politiske lederne lot situasjonen utarte seg på denne måten.

• Reformene på 1990-tallet. Sverige så ikke godt etter venstresvingen på 1970-tallet som førte til den økonomiske kollapsen på begynnelsen av 1990-tallet. Men uansvarlig som regjeringer oppførte seg før krisen, oppførte de seg ansvarlig etterpå.

Siden den gang har de store strukturreformene som ble gjennomført på 1990-tallet – skattereformen, pensjonsreformen, det finanspolitiske rammeverket med mer – i stor grad bygget Sveriges velstand.

Men nå ser de politiske partiene ut til å være i full gang med å kvitte seg med denne arven. Pensjonssystemet vårt – en sann juvel i kronen på samlingen – er undergravd både i ord og handling. Enhver fremtidig valgkamp vil utarte til et pensjonstilbud.

Budsjettprosessen blir like tvilsom. De røde og grønne har denne uken vedtatt en utgiftsreform på drøyt sju milliarder i en egen bane utenfor normalbudsjettet for neste år.

• Utdannelsen. Sverige hadde en tilsvarende skole med gode resultater, hvor barn ble trent i kunsten å lese, skrive og regne. Men riksarven er for lengst tapt etter fellesskapet og kommersialiseringen av skolen.

Det er gledelige tegn på at svenske skoler er i ferd med å komme seg etter Pisachocken 2013 – blant svenskfødte elever. Men som lærer Filippa Mannerheim utrettelig alarmer hvis det er for mange elever som ikke kan skrive for hånd, som verken kan stave eller sette punktum. 18 prosent av svenske elever feilet i leseforståelsen i den siste Pisa-undersøkelsen, til tross for det store ekskluderingen av nykommere.

Dette er mangler som så forplanter seg inn i høyere utdanning, offentlige etater og arbeidslivet generelt. Vi risikerer å bli en nasjon med lommer av semi-literacy.

• Likestilling. Sverige er fortsatt rangert som et av de mest likestilte landene i verden, og det er et lotteri å bli født som jente akkurat her. Men det er bekymringsfulle trender også på dette området. En av dem er seksualforbrytelser. I følge den siste National Security Survey (NTU) sier 26,9 % blant kvinner i alderen 20-24 at de ble utsatt for sexforbrytelser i 2020.

Den utbredte undertrykkelsen av ære er nok et tilbakeslag. Det kan selvsagt hevdes at jentene og kvinnene som ble utsatt for det led enda verre i familiens opprinnelsesland, men det er likevel en beklagelse å konstatere at sjette andreklassingene lever nå under æresundertrykkelse i storbyer, i tillegg til at det er jenter på svensk barnehager som ikke kan vise bena eller håret. Dette skjer ikke i Saudi-Arabia, men i likestillingens Sverige.

• Tillit. Den høye tilliten til selskapet beskrives vanligvis som «det nordiske gullet». Å bygge et selskap på tillit i stedet for kontroll og kontrakter betyr store gevinster for selskapet.

Det viser seg, stort og smått, viljen til å ta en vaksinasjonssprøyte som myndighetene har anbefalt eller avslaget på å ta imot bestikkelse.

Sverige er fortsatt et høyt tillitsselskap med stor tillit til både andre mennesker og institusjonene i selskapet. Men nå er det stor variasjon i tillit og trygghet. På Södermalm i Stockholm sier 75 prosent at de kan stole på folk flest, mens tallet for Rosengård i Malmö er 24 prosent, ifølge det siste. Tillitsbarometeret. Dette er tegn som bør tas på alvor.

Listen over resultater som står i fare for å bli savnet kan bli forlenget. Men poenget burde ha gått videre.

Sverige er fortsatt et av de beste landene i verden å leve i og den nordiske samfunnsmodellen, som kombinerer en velferdsstat med frihandel, individualisme og en konkurransedyktig økonomi, er alle andre overlegen.

Derfor er det viktig å dyrke frem det som gjør vårt lille hjørne av verden så unikt.

Det svenske næringslivet har gått som toget den siste tiden plassert Sverige er på andreplass i Global Innovation Index blant de mest innovative landene i verden. Men med mindre det politiske nivået kan gi en velutdannet arbeidsstyrke, en sikker og konkurransedyktig strømforsyning, stabile myndigheter og trygge veier, kan den suksessen ikke lenger tas for gitt.

Dette burde være uken da det oppblåste svenske selvbildet kollapset. Fra fragmentene kan vi samle de beste bitene og gjenoppbygge landet igjen.


FOR Å VITE MER: Bølge av ran mot de rike – da ler venstresiden
FOR Å VITE MER: Mangelen på strøm kan være x-faktoren i valget som gjør at S faller

FOR Å VITE MER: Den nye analfabetismen er en krise for hele Sverige

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.