Blant garantiene de har til hensikt å få fra Vesten for å øke sin sikkerhet, ber Russland om en begrensning av NATOs militære aktiviteter på sine grenser. Derav den massive utplasseringen av styrkene hans nær Ukraina, noe som tyder på at han kan iverksette tiltak hvis kravene hans ikke blir fulgt. Imidlertid, og som lederen av Kreml, Vladimir Putin, sa, var de ikke inkludert i det skriftlige svaret sendt av Washington til Moskva i forrige uke …

Putin «sies å ville underlegge sin utenlandske nabo – som også er vår – og utvide sin «innflytelsessone» der. Ukraina er en av dem, og det er et viktig stikkpunkt. Han håper at landene i denne sfæren […] de har begrenset suverenitet. Det er hans logikk. Vi er derfor ikke bare i en test av enhet mellom allierte, men i møte med anvendelsen av denne nye doktrinen som ingen kompromisser fra vår side er mulig med», oppsummerte Jean-Yves Le Drian, fransk utenriksminister, i et intervju publisert. av Journal du Dimanche.

Faktum er fortsatt at bevegelsene til russiske tropper i nærheten av Ukraina bekymrer landene som en gang var en del av Moskvas innflytelsessfære før de ble med i NATO, slik som skjedde i 2014, etter annekteringen av Krim.

På den tiden vedtok NATO såkalte «reassuranse»-tiltak ved å styrke sin østflanke ved å etablere en «avansert tilstedeværelse» [eFP] i de baltiske statene og Polen, samt en «skreddersydd avansert tilstedeværelse» i Svartehavsregionen.

I detalj er denne eFP-en basert på utplasseringen av fire multinasjonale bataljoner i den baltiske regionen, med USA som rammenasjoner. [Pologne]Storbritannia [Estonie]Alleamgne [Lituanie] og Canada [Lettonie].

Snart skal forsvarsministrene i NATOs medlemsland ta stilling til nye tiltak. Det er derfor snakk om å lansere et eFP-oppdrag på dens sørøstlige flanke, spesielt i Romania. Frankrike har allerede uttrykt vilje til å være rammenasjonen.

Som grenser til Ukraina og har også tilgang til Svartehavet, er Romania «episenteret for spenninger» og må derfor «beroliges», forklarte Florence Parly, forsvarsminister, til France Inter 29. januar.

«Vi vil ha et møte veldig snart med NATO-medlemmer» og «vi forbereder oss på å være klare så snart vi blir bedt om å utplassere» i Romania, «i samråd med andre partnere og europeiske land», fortsatte ministeren. Det forutsetter å sende «flere hundre» soldater, sa han. Og for å insistere: «Det er et spørsmål om gjenforsikring innenfor rammen av en defensiv allianse».

Denne utplasseringen i Romania bør i hovedsak gjelde hæren som, innenfor NATO, allerede deltar i Lynx-oppdraget i Estland. [et donc sous commandement britannique]med 300 soldater og 12 Leclerc-stridsvogner og 8 VBCI [Véhicules blindés de combat d’infanterie].

Videre, når det gjelder Estland, vil Storbritannia foreslå for NATO å styrke kontingenten på 900 soldater som for tiden er til stede der. Kunngjøringen ble gjort 29. januar av Storbritannias statsminister Boris Johnson. Men ikke bare det, for London er også et spørsmål om å sette inn skip og jagerfly for å «reagere på økningen i russisk fiendtlighet» mot Ukraina.

«Jeg har instruert militæret vårt om å forberede seg på å utplassere tropper til Europa neste uke slik at vi kan gi bakke-, luft- og marinestøtte til våre NATO-allierte,» kunngjorde Johnson. «Denne serien av tiltak vil sende et klart budskap til Kreml: vi vil ikke tolerere deres destabiliserende aktivitet og vil alltid stå sammen med våre NATO-allierte i møte med russisk fiendtlighet,» sa han.

Den britiske statsministerens kunngjøring handler ikke bare om Estland, den britiske hæren er til stede – med en riktignok liten arbeidsstyrke – i Polen [150 soldats] og i Ukraina [une petite centaine d’instructeurs].

Og denne forsterkningen ville bety å sende rundt tusen flere britiske soldater til Øst-Europa. I tillegg vil Royal Air Force bli bedt om å sørge for overvåking av rumensk og bulgarsk luftrom med den Kypros-baserte Eurofighter Typhoon, mens Royal Navy ville bli tilkalt, med en Type 45 «destroyer» og en patruljebåt, for en oppdrag i I tillegg forventes hangarskipet HMS Prince of Wales, der kontreadmiral Mike Ultley satte sitt preg av å ha kommandoen over den maritime komponenten av NATO Response Force, til Norskehavet for å delta i Exercise Cold Svar 22. .