Sett over lengre tid lever vi stadig lengre i Sverige. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og kreft fortsetter å synke, og mellom 2006 og 2019 økte gjennomsnittlig levealder med 2,1 år, sier Folkehelseetaten i rapporten Folkehelseutvikling 2022.

Men i 2020 brøt trenden på grunn av pandemien.

Gjennomsnittlig levealder gikk da ned med gjennomsnittlig 0,6 år, sammenlignet med 2019, og de spesielt rammede inkluderer både kvinner og menn utenfor Europa og menn født utenfor Norden. Kvinner uten høyere utdanning – som har hatt en generelt negativ trend siden 2006 – ble også hardt rammet av pandemien i 2020.

Tilsynet slår også fast at vi i dagens tempo ikke når det folkehelsepolitiske målet innen 2048. Ifølge målet – lagt fram av regjeringen i 2018 – skal det legges til rette for god og lik helse for hele befolkningen og for å lukke helsegap som kan påvirkes innen en generasjon».

Ifølge Karin Tegmark Wisell, direktør i Folkehelseetaten, peker konsekvensene av pandemien videre på behovet for helsefremmende og forebyggende tiltak fra både velferdssektoren og andre samfunnsaktører.

– Det trengs en spesiell prioritering for de gruppene der både helsen og tilstanden hans er verst, sier i en pressemelding.

Ifølge myndigheten er det systematiske forskjeller mellom grupper i nesten alle helseutfall.

Rapporten fremhever blant annet at personer med lavere sosioøkonomisk status har mer prekær helse og risiko for at forskjellene vil vedvare i fremtiden. Det tyder også på dårligere resultater i grunnskolen og videregående skole for barn født utenfor Norden og hvis foreldre ikke har videregående opplæring.

Delta rapporten.