I 23 år har biomedisinsk analytiker Elisabeth Inganäs mottatt, dyrket og identifisert bakterier. Hun kaller seg spøkefullt en bakteriefanatiker.

I et skjult laboratorium i en kjeller på Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg ligger Sveriges eneste offentlige samling av bakteriestammer. Elisabeth Inganäs tar seg inn i et av de to store kjølerommene, tar frem en liten boks og trekker ut en ampulle fra en plastpose.

– Dette er nummer 1, Citrobacter freundii. Det er den aller første bakterien som er reddet her, sier han.

60 000 bakteriestammer

På posen står datoen: 29/5 1968. Det var året da Enevold Falsen, leder av daværende Substratavdeling, begynte å katalogisere og lagre bakteriestammer for kvalitetskontroll. Over tid har samlingen vokst og i dag er det over 60 000 bakteriestammer her ved CCUG (Kultursamlingen, Göteborgs Universitet). De oppbevares frysetørket i små hetteglass som selges over hele verden til forskere og bedrifter.

– Vi har den eneste samlingen i Sverige og vi er ganske store internasjonalt hvis man ser på antall bakterier. Det er 61 innspilte samlinger av ulike sjangre i Europa, men noen er ganske nisje.

Verdens morsomste jobb

Det finnes et uendelig antall forskjellige typer bakterier og nye funn gjøres hele tiden av de fire biomedisinske analytikerne som jobber her. Det har vært den samme lille gruppen i 15 år. De roterer mellom ulike oppgaver og tar felles ansvar for arbeidet i laboratoriet.

– Dette er den morsomste jobben i verden! Vi liker å jobbe sammen og kan jobbe selvstendig, og det er nok derfor vi ble. Men vi burde nok vært flere, vi har bare sju ansatte. Vår motpart i Tyskland har 122 ansatte og forstår ikke hvordan vi får det til å fungere, sier Elisabeth lattermildt.

Bakteriene som sendes hit for identifikasjon kommer fra blant annet helsevesenet, næringsmiddelindustrien og legemiddelfirmaer fra hele landet. Her ender sjeldne varianter som de vanlige mikrobiologiske laboratoriene ikke klarer å tyde. Når bakterieprøvene er pakket ut, dyrkes de på en agarplate og ofte utføres sekvensering for å finne ut hvilken type bakterie det er.

Hvis de ikke finner en match, kan det være en ny stamme eller til og med en helt ny art. Deretter fortsetter forskerne prosessen og fortsetter testene. Oppdagelsen av en ukjent art av antibiotikaresistente bakterier kalt Scandinavium goeteborgense ble nylig publisert.

– Det er skummelt at det blir flere og flere bakterier som er resistente mot antibiotika. Blant det styggeste jeg så var en Klebsiella pneumoniae vi nylig fikk som var totalt resistent mot alle typer antibiotika. Dessverre kommer vi sannsynligvis til å se flere og flere av dem, sier Elisabeth.

Når de dyrkede bakteriene er fullstendig kontrollert, skrapes de av agarplaten, blandes med en slags «buljong», frysetørkes og vakuumpakkes i ampuller. De merkes og sorteres i små bokser på kjølelager. De biomedisinske analytikerne her produserer rundt 13 000 ampuller i året. De selges blant annet til forskere, vaksineprodusenter, diagnostiske selskaper og matvareprodusenter.

På en benk ligger det mange Fedex-vesker. Akkurat i dag venter bestillinger fra Tyskland, Belgia, Danmark, Irland og Norge på å bli sendt.

– Når vi får en bestilling og velger en cruet, ser vi om den sorten er i ferd med å ta slutt. Da kan vi eliminere det og vokse mer. Noen bakterier kan heller ikke frysetørkes i en viss tid og må høstes og dyrkes på nytt for ikke å dø. Det er en konstant hobby med noen, for eksempel sårbakterien Helicobacter pylori, som vi må samle inn hvert fjerde år.

Han hjalp politiet

Vi går inn i arkivet hvor det ligger hundrevis av permer fra 1968 til i dag. Selv om arkivet digitaliseres, lagres også informasjonen knyttet til hver enkelt bakteriestamme på papir. Elisabeth tar frem en rød perm og forklarer hvor enkelt og fleksibelt det er å finne den informasjonen du ønsker.

– For noen år siden tok Stockholmspolitiet kontakt med oss. Et stort antall helseverninspektører var blitt dårlige i magen etter å ha spist julemiddag. De hadde konkludert med at det var shigella-bakterien og ville finne ut om det var en planlagt handling eller bare dårlig håndhygiene, så de spurte om vi hadde solgt shigella-bakterien til noen. Jeg kunne raskt konstatere at vi ikke hadde det.

De fleste av bakteriene her tilhører de laveste risikoklassene som ikke anses som så farlige. Noen ganger dukker det uventet opp en bakterie i risikoklasse tre. Da skal det skrives ulykkesrapport. Og noen ganger dukker det opp merkelige forespørsler, men kunder har en tendens til å slå det døve øret til når de forstår at tillatelse er nødvendig.

Elisabeth elsker å stadig lære nye ting og er sikker på at hun blir her til hun blir pensjonist. Men først drømmer han om det bare en ekte bakteriefanatiker kan sikte på, og gjør en oppdagelse som vil bære navnet hans: Elisabethella inganasii.