Initiativet var en del av Arntzen de Besches «Grønn temauke» med advokater fra Sverige, Norge og Danmark som beskrev hvert lands lovverk og relevante endringer.

Man kan si at Norge har gått foran når det gjelder ambisjonsnivået og derfor har stor interesse fra svensk side, hvor både kravene og eventuelle problemer med søknaden kan ligne på Norge dersom regjeringen kommer på høring for forslag på ny lovgivning (Ds 2021: 31) om plikt til å ta hensyn til miljø, klima og andre samfunnsinteresser.

Lina Håkansson Kjellén – advokat og medeier i Bokwall Rislund Advokatbyrå – viser til at LOU i dag inneholder en objektiv bestemmelse om at oppdragsgivere skal ta miljøhensyn dersom det er begrunnet i arten.

-Norge er i forkant av dette og har gjort det obligatorisk for oppdragsgivere å organisere sin innkjøpsvirksomhet på en måte som bidrar til å redusere den skadelige miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger der det er hensiktsmessig.

-Det er imidlertid fortsatt en viss usikkerhet om hva denne forpliktelsen faktisk innebærer, i hvilken grad den strekker seg og i hvilken grad det er mulig å angripe en kontrakt for en domstol med henvisning til myndigheten som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar miljøhensyn. sier Lina Håkansson Kjellén.

Han legger til at uklarhetene i Norge har likhetstrekk med kritikken i Sverige mot den foreslåtte overgangen til obligatorisk regulering. Svensk næringsliv, for eksempel han kalte det hele «snømose» og at dagens «pliktregel» vil bestå i praksis.

Hvilket bilde hadde du av situasjonen i Danmark?

-I likhet med Sverige er det ingen plikt til å ta miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Det ble imidlertid i 2020 vedtatt en strategi med flere tiltak for å gjøre innkjøp grønnere, som krav om å stille krav til miljømerker i enkelte anskaffelser og større fokus på å vurdere total eierkostnad, TCO og livssykluskostnad, LCC, i vurderingen.

Fordeler og ulemper med digitale medier ble også diskutert under seminaret – for eksempel de svenske via Anskaffelsesmyndigheten.

-Støtte gjennom for eksempel en database med standardiserte bærekraftskriterier gjør det lettere for myndigheten å stille miljøkrav, men det er også en risiko for at man er fornøyd med disse kravene og ser bort fra å få kommentarer fra markedet, noe som kan hindre utvikling og innovasjon på området.

På det nordiske seminaret deltok representanter fra leverandørmarkedet, entreprenørorganisasjoner og det norske innkjøpstilsynet, DFÖ.

Å møte som dette er utrolig viktig. Vi er alle enige om at det er stor interesse for miljøkrav og sterk vilje til å bidra til mer bærekraftige innkjøp, men at ressursene og kompetansen ikke alltid strekker til til å gjøre alt man vil.

-Ved å møtes på denne måten og utveksle erfaringer kan man dra nytte av hverandres kompetanse og få forslag til nye tilnærminger til beste for en bærekraftig utvikling, sier Lina Håkansson Kjellén.