DISKUSJON. Per siste dag i april i år var det i overkant av 322.000 motorsykler registrert i trafikken i Sverige, som var eid av 263.196 personer. Alle, som meg, som kjører eller har kjørt motorsykkel kan nok alle melde seg på den spesielle frihetsfølelsen som å kjøre motorsykkel betyr.

Denne frihetsfølelsen som alle vi syklister snakker om burde nesten oppleves, den er vanskelig å forestille seg og vanskelig å beskrive den. Å kunne skli framover på en mindre landevei, oppleve duftene, oppleve naturen og oppleve frihet.

Jeg kjøpte min første motorsykkel i 1999, på impuls, jeg hadde ikke engang førerkort. Jeg har aldri angret på det. Å kjøre motorsykkel er én ting, å være en del av fellesskapet er minst like fantastisk. Alle forskjellene mellom oss mennesker viskes ut, besøker jeg Åkersberga motorsykkelklubb er jeg Michaela, syklisten. Jeg er ikke Michaela Fletcher, den moderate politikeren og lederen av bystyret i Österåker.

Alle ryttere hilser på hverandre på veiene, vi deler fellesskap og en forståelse av hvordan det er å pleie en kjærlighet til motorsykler.

I rushtrafikken øker risikoen

På samme måte som vi deler en følelse av frihet, deler vi også behovet for godt vedlikeholdte veier og for å kunne komme dit trygt. De som ikke kjører gale, klarer seg som regel godt fra ulykker på grunn av egen skyld. Det er i samspillet med andre typer trafikk på våre veier at det oppstår en risikofaktor.

Det er ofte knyttet til at bilister har problemer med å vurdere posisjonen til motorsykkelen og hastigheten den nærmer seg med. Særlig i rushtrafikken øker risikoen. Det myldrer av lykke der mange forskjellige typer trafikk må eksistere side om side.

Det burde ikke være nødvendig å være stappfull av biler i det intense og til tider hektiske tempoet i storbyene våre.

I 1981 ble det innført en lokal forskrift i Stockholm i et forsøk på å la motorsyklister kjøre i bussfeltet på den godt trafikkerte Skanstullsbron. Dette for å øke framkommeligheten og sikkerheten til motorsyklister. Eksperimentet var vellykket og tillatelsen ble gjort permanent året etter. I tillegg til Skanstull-broen kan motorsykler kjøre på bussbanen på 22 kommunale veier og veier i Stockholms län og tre veier fra det svenske Trafikverket.

Stockholm var det første i verden som åpnet bussfelt for motorsyklister. Siden den gang har flere og flere byer i Europa åpnet seg. I Norge er motorsykler og mopeder tillatt på alle bussfelt. I Storbritannia tillates motorsykler på et økende antall bussfelt for å øke sikkerheten og forbedre tilgjengeligheten.

Den svenske transportadministrasjonen må tenke nytt

Der Sverige var et foregangsland i starten og hvor resten av Europa ble hektet, går Sverige nå dessverre i motsatt retning. En stadig mer nøye holdning i den svenske transportadministrasjonen gjorde at denne trafikksikre løsningen ikke lenger var tillatt. Denne holdningen skyldes blant annet en etterforskning som ble gjort for noen år siden med utgangspunkt i Marseille. Der er det 100 % forbudt å kjøre motorsykkel i bussfeltene. Derfor ble lovbryterne brukt som referanse og vurderte ikke byene der dette faktisk er tillatt. Det kan virke litt merkbart.

Motorsyklister er ikke beskyttet. Det burde ikke være nødvendig å være stappfull av biler i det intense og til tider hektiske tempoet i storbyene våre. Å kjøre motorsykkel i et bussfelt er et spørsmål om sikkerhet.

Jeg vil derfor appellere til de ansvarlige politikerne med ansvar for infrastruktur, samt den svenske transportadministrasjonen, om å revurdere dette problemet og endre holdning til et mer imøtekommende idem.

Av Michaela Fletcher (M)

Styreleder i Österåker bystyre og motorsyklist