Kunstig intelligens og laserskanning redder skogen fra nye branner

Gjennom blant annet laserskanning og kunstig intelligens sørger National Forest Data Lab for at den svenske skogen utnyttes fullt ut. Plattformen er laget slik at hele skogsektoren enkelt og kostnadseffektivt kan få tilgang til skogdata.

– Tidligere var skogdata kun tilgjengelig for eksperter, sier Anna-Lena Axelsson, koordinator for miljøanalyse ved SLU.

SLU (Sveriges jordbruksuniversitet) ble tildelt i 2019 og det svenske skogsverket fire millioner kroner fra Vinnova, for å samle inn og gjøre tilgjengelig data om svenske skoger.

Resultatet ble National Forest Data Lab, som bidrar til skogdata gjennom en rekke innovative metoder som luftlaserskanning, satellitter, droner og feltinventar. All innsamlet data brukes som plangrunnlag for at hele skogsektoren enkelt skal kunne forvalte og forvalte skog på en bærekraftig måte.

– Med et virkelig godt grunnlag for skogen vår kan vi lettere planlegge hvordan vi skal bruke den, sier Bengt Djuvfeldt, som er koordinator for Skogsstyrelsen og SLUs arbeid.

National Forest Data Lab tilbyr brukere opplæringsdata for å kunne implementere kunstig intelligens i sine prosesser. Med treningsdata kan du lære maskinlæring for eksempel å skille mellom ulike tresorter.

Koordinater av Anna-Lena Axelsson ULS Skogmiljøanalyse og samarbeider med forskere som utvikler metoder for modellering av vindskader som kan brukes for å minimere risikoen for at skogen skades av vind.

– Forskere ser for eksempel på risikoen for at eldre grantrær faller ned når de befinner seg på et bestemt sted. Med riktig informasjon kan du tynne ut slik at trærne blir mer motstandsdyktige mot storm, sier han.

Forest Data Lab fjernanalysedata som brukes til å visuelt vise trehøyde
Forest Data Lab fjernanalysedata som brukes til å visuelt vise trehøydeFoto:Skogstyrelsen

National Forest Data Lab utvikler også metoder for å forebygge og bekjempe skogskader. Med satellittbilder har de laget en endringsanalyse som gjør det lettere for brukeren å spore endringer i vitalitet i bar- og blandingsskog.

Behovet for tjenesten ble tydelig etter den rekordvarme sommeren 2018, da flere skogområder ble rammet av ødeleggende angrep fra granbarkbille på grunn av tørke.

– Vi får ekstreme værforhold som påvirker skogen i aller høyeste grad. I flere perioder blir det tørt og da mister skogen sin motstandskraft. Vi jobber med å forutsi hvilke risikoer det er, sier Bengt Djuvfeldt.

Data fra antennelaserskanning den kan også brukes til å oppdage hittil ukjente kulturminner og mer. Med metoden er det mulig å effektivt hente data på landområder som deretter analyseres av ai.

– Med denne tilnærmingen er det lettere å gjennomgå store områder som ellers ikke ville vært dekket av en systematisk inventar, sier Bengt Djuvfeldt.

Ved laserskanning sender skannede fly ut lyspulser som treffer forskjellige størrelser på et område, som land, vegetasjon og bygninger. Resultatet er en punktsky med prikker så tette at de danner et 3D-bilde.

– Tilgjengeligheten av åpne nasjonale laserdata har revolusjonert så mye som mulig, sier Bengt Djuvfeldt.

Nasjonal laserskanning brukes av andre skogselskaper, mens Skogsstyrelsen og SLU er de eneste som produserer skogbruksdata på nasjonalt nivå. I 2019 vedtok regjeringen ytterligere 12 millioner euro per år til det svenske skogsverket, inkludert 1 million ved ULS for distribusjon av grunnleggende skogdata ved laserskanning. Målet var å holde de innsamlede dataene åpne og frie.

«Tidligere var skogdata bare tilgjengelig for eksperter. Nå kan bedrifter selv integrere det i systemene sine, noe som betyr lavere kostnader og bedre informasjon, sier Anna-Lena Axelsson og fortsetter:

«Åpne data som alle har tilgang til er viktige fordi de driver innovasjon.»


Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.