Kampen om nyhetene om en plass på medieagendaen. Hva hjelper å vinne?

Uansett så har både avissider og virtuelle nyhetsportaler sine begrensninger, noe som presser nyhetsprodusenter inn i såkalte portvaktposisjoner. Så hvilke våpen brukes av konkurrerende nyheter på mediearenaen for å fange oppmerksomheten til leserne?

Forskere som er interessert i massekommunikasjon har lenge diskutert hva som hjelper forskjellige nyheter til å skape overskrifter eller varme nyhetsseksjoner på nettportaler.

Over – negative nyheter

Allerede i 1922. Den amerikanske forfatteren og politiske kritikeren Walter Lippmann begynte å snakke om egenskapene til nyheter som påvirker deres utvelgelsesprosess. Deretter ga de norske forskerne Johan Galtung og Mari Holmboe Ruge (1965) et betydelig bidrag til utviklingen av denne erkjennelsesretningen, og la grunnlaget for samtidens nyhetsverditeori.

Hovedspørsmålet som har plaget forskere er hvordan blir visse hendelser til nyheter? For eksempel, hvorfor ignorerer media ofte eller tar lite hensyn til kulturnyheter, men publiserer så mange artikler om en eksklusiv forbrytelse eller det personlige relasjonsdramaet til en vanlig meningsdanner i dag?

Forskningen førte til konklusjonen at i tillegg til organisatoriske eller økonomiske faktorer, påvirker også verdien av nyhetene og verdien av nyhetene skapt av dens kombinasjoner (nyhetsverdien) forekomsten av en hendelse. Nyhetsverdier er ikke noe mer enn et slags kriteriesystem som letter beslutningene til journalister i valg av emner som er verdig kunnskapstilstanden, noe som kan bidra til å tiltrekke seg mer oppmerksomhet fra lesere eller lyttere.

Analysen av medieinnholdet utført i de ulike studiene gjorde det mulig å avgrense listene over nyhetsverdier, oppdatert flere ganger for å gjenspeile aktuelle hendelser i sektoren. Til tross for forskjellene i klassifiseringssystemene for de foreslåtte kriteriene, er de fleste av dem delt av flertallet av forskerne.

For eksempel antas det at de negative, geografisk nære, personaliserte og storstilte hendelsene med konflikt, negative konsekvenser, følelser, eliter og så videre, som finner sted på den tiden, vil øke tilgangen til den offentlige agendaen.

Dermed vil den litauiske regjeringens korrupsjonsskandale, ledsaget av sløsing med skattebetalernes penger, sannsynligvis beseire nyheter om New Zealand-samfunnets gode praksis for å bekjempe klimaendringer uten konkurranse.

De negative, geografisk nære, persontilpassede og storstilte arrangementene som finner sted på den tiden vil ha større muligheter til å komme inn på den offentlige dagsorden.

KTU forskning – politiske reformer

Det er ingen grunn til å se langt etter andre eksempler. Kort om en av dem. Under prosjektet «Life cycles of Political problems in Lithuanian media» utført av gruppen av unge forskere ved Kaunas University of Technology (KTU), analyserer forskere hvordan ulike politiske reformer kommuniseres i de mest populære litauiske mediene.

En av disse politiske reformene er at endringer i 2018 ble innført i lønnsprosedyren for heltidsansatte lærere. For analysen av denne saken ble forskningsdataene innhentet ved å undersøke artiklene publisert på de mest populære litauiske nyhetsportalene på Internett: DELFI og 15min.lt. Mediaskopas medieovervåkingstjeneste ble brukt til å velge artikler. Undersøkelsesdataperioden dekket 2016. 13. desember – 2020 1. september-periode.

Data fra den pågående studien viser at i 2017-2020. Media har i perioden 2018 vært preget av relativt lav interesse for temaet, bortsett fra i 2018. III og IV kvartaler. Interessant nok var det i løpet av denne korte perioden at mer enn halvparten av alle artiklene i undersøkelsesutvalget ble publisert. I begynnelsen av kommunikasjonen kunne leserne i gjennomsnitt finne fem artikler per måned på de to mest populære litauiske internettportalene, der reformen bare ble nevnt eller diskutert som hovedtemaet for nyhetene, og under kommunikasjonstoppen økte dette tallet. dramatisk til nesten 90.

Så hva skjedde at nyhetsprodusentenes manglende oppmerksomhet på planlagte endringer klarte å kort tid kolonisere Litauens offentlige nyhetsagenda?

Det mest direkte svaret vil selvsagt være manglende evne til å møte lærernes forventninger, den undervurderte innledende virkningen av politiske endringer, spenninger mellom interessenter, offentlig reaksjon og den langvarige lærerstreiken i reformprosessen, som ikke bare fører til til utdanning Til regjeringen. Og det ville være sant.

En av mange

Imidlertid kan denne situasjonen også sees fra synspunktet til tilhengere av nyhetsteori, som argumenterer om verdien av en annen reform som en nyhetshendelse under implementeringen.

Kommunikasjonen av denne reformen gjennomgikk en enkelt syklus med oppmerksomhet i løpet av studieperioden, fra identifiserings- og diskusjonsfasen av problemet, etterfulgt av søket etter løsninger, og til slutt fra den post-problematiske perioden som førte til at problemet ble utmattet. .

I begynnelsen av talen var den lave lønnen til lærere bare ett av problemene som illustrerte sårbarheten til lærere som gruppe i samfunnet. Selv da ser det ut til at reformen, som en nyhetshendelse, har hatt i det minste noen få verdier i porteføljen som kan øke konkurransen blant andre nyheter: negativitet, geografisk nærhet, offentliggjøring av lærernes personlige opplevelse, mer enn bare eksponering , og snart.

Det må imidlertid erkjennes at i sammenheng med dagens Litauen, var dette et av mange problemer med lett forutsigbare årsaker og en modellert representasjon av den lidende gruppen.

Artikler om urettferdig lønn for lærere dukket opp med jevne mellomrom i offentlige taler og kom tilbake til bunnen av havet av sanne og falske nyheter. Hvor sykepleiere, politifolk, brannmenn m.m. de klaget over underbetalt lønn. fragmentariske utsagn om grupper som er relevante for samfunnet.

Argumentasjonens retur

2018 i andre omgang gikk det annerledes. Lærerlønnsreformen har begynt å øke potensialet som en nyhet. I tillegg til de ovennevnte egenskapene hadde han allerede konflikt, bedrag, anklager, drama, menneskelig interesse, nyhet og så videre. frimerker, som gjorde det mye lettere å konkurrere med andre nyheter, og lesere og lyttere ble lokket til å delta i det sosialt konstruerte «realityshowet for lukkede lærere i departementet».

Denne gangen ble problemet ikke lenger oppfattet som en hodepine for et lukket fellesskap av lærere, men som en gåte for hele samfunnet, og forstyrret tilgjengeligheten og kvaliteten på offentlige verdier – utdanning. Selv om dette eksemplet først og fremst avslører de delikate sosioøkonomiske problemene i landet vårt, forutsetter kommunikasjonshullene til offentlige institusjoner samtidig det som hjelper hendelser til å bli store nyheter.

Hvorfor er det viktig å snakke om det? Til tross for det utviklende medielandskapet, de stadig økende mulighetene for lesere og lyttere til med vilje å forme informasjonsflyten som når dem, er medienes rolle i å skape et offentlig informasjonsfelt fortsatt betydelig.

Påvirkning på kollektiv angst

Det er studier hvis resultater viser koblingene mellom agendaen skapt av media og hvordan samfunnet oppfatter og verdsetter de sosialt konstruerte hendelsene i den (f.eks. Arendt, Scherr, 2019).

I prinsippet er det verken god eller dårlig praksis å integrere nyhetsverdier i informasjonsutvelgelsesprosesser. På den ene siden kan det være svært nyttig for å vekke oppmerksomheten til nyhetsmette brukere på sensitive saker og annen informasjon som er relevant for utviklingen av et demokratisk samfunn.

På den annen side kan disse tiltakene bidra til å skape et skjevt og forvrengt hierarki av sosiale problemer, fremme kollektiv angst og, i tilfellet med eksemplet som presenteres, ytterligere stimulere mistillit til offentlige institusjoners evne til å nå ut til medlemmer av samfunnet.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.