Men hva er egentlig et lyddrama? Ikke en tradisjonell innspilling hvor skuespillerne kommer sammen i studio uansett. Ganske motsatt.

For på bildene av Hedda fra Spotifys «The Free» skimter motstanderne Alexander Abdallah og Felix Sandman et brennende oljefat, som garantert ikke vil bli å se på lydsporet.

– Det var utrolig spennende å se hva som skjer når kameraet fjernes. Men vi tok likevel opp akkurat som om det var en film, forklarer Hedda.

– Vi gikk begge ut og padlet til en kjeller. Hvis Felix Sandman kveler meg, så gjør han det.

https://www.instagram.com/p/CUdEoEjIb_l/?utm_source=ig_web_copy_link

Terapi førte til krangel

Men ikke engang Hedda visste egentlig hva hun gikk inn til først. Det meste var muligheten til å jobbe med regissør Peter Grönlund («Björnstad») som tiltrakk seg det høye ambisjonsnivået og muligheten til å være med på et eksperiment med en rolle som krevde at hun virkelig skulle jobbe med psyken.

– Jeg har aldri skrapet etter noe jeg har spilt inn i hele mitt liv, men vi har hatt to uker med tau her. Vi brukte en hel dag hvor Peter var min parterapeut og Alexander Abdallahs. Det ga en helt ny opplevelse.

Som?

– Vi var i karakter og fikk utforsket forholdet vårt på den måten.

– Det endte med at Alex og Peter kranglet, sier Hedda med en stor latter.

– Da Peter sluttet å være terapeut, gjorde de en egen øvelse, der de kunne teste hvordan det ville vært om Alex fikk utløp for disse undertrykte følelsene. Det var en gal dag, men på en god måte, da alle grenser var utvisket og vi ikke lenger forsto om vi var i karakter eller ikke. De begynte å slite, mens armen min så ut til å sette seg fast i midten.

I dramaet spiller du halvparten av et par som forlater ekornhjulet, flytter ut på landsbygda og danner et kollektiv. Du kommer fra en alternativ oppvekst med en mamma og pappa som var progg og hippier. Er det noe du kan bruke?

– Absolutt. Min erfaring er at det er to typer kollektiver: den sinte med mange notater om at man ikke vil at maten skal stekes i teflonpanne eller at det bare skal være vegansk mat i kjøleskapet. Det er ofte ganske godt fungerende. Men i den typen min far levde i, som sannsynligvis er det du tenker på når du tenker kollektivt, er det flere hippieideer. Det er friere, men det er vanskeligere å sette det sammen.

Du vokste hovedsakelig opp med moren din. Hvordan ser du på den friheten?

– At det høres fint ut, men at alt har en pris, og at friheten kan være ganske egoistisk, og det går ofte på andres bekostning. Det er lite denne serien også utforsker, selv om det ikke er barn involvert.

Frihetsbevegelsene som har kommet fra 1960-tallet og utover har bidratt til mye bra. Men måtte kvinner ofte bære tungt?

– Det er ingen hemmelighet at hun har blitt en felle for kvinner, selv om de tilhørte feministbølgen og gruppe 8-feminismen, så mange har stått fast på egenhånd med både næring og lekser. Min mor gjorde mye av alt.

Heddas ord om Britney Spears

Fra dette synspunktet er det interessant hvordan vi nå har en gjenoppliving av hvordan Britney Spears eller Spice girls ble behandlet på 90- og 00-tallet.

– Min Gud! Jeg har tenkt på det hele tiden. Hvordan i helvete følte vi det egentlig? 90- og 00-tallet var en av de verste tidene for kvinner i moderne tid. Det var et enormt angrep på hvordan man skal håndtere sin seksualitet. Selvfølgelig var det annerledes når man ikke snakket om det i det hele tatt, men det var en åpen handling med kvinnekroppen. Det skulle bli slik, og det handlet om å være sexy foran en mann.

Samtidig var du en selvbevisst tenåring. Du protesterte mot måten jenter ble behandlet på på skolen din, du trykket T-skjorter hvor det sto «Onanist» og havnet til og med i Debatt på SVT.

– Jeg er veldig stolt av det og føler det var noe som kom mye fra mamma. Vi må ikke glemme at feminisme da var et skittent ord, og ikke assosiert med positivismen som eksisterer i dag rundt ordet.

– Da er det ingen rett linje. Jeg var nok mer feminist da jeg var 14 enn da jeg var 20. Men i dag er jeg mer feministisk enn noen gang, og jeg har alltid lurt på hva mine mannlige kolleger tjener. For meg var det åpenbart, selv om de ikke vil svare. Så enkelt er det. Tjener vi like mye? Vanligvis ikke, og da vet jeg til neste gang. Det er en diskusjon du må bringe til teamet ditt. Hva tjener menn på denne produksjonen?

TidligereNeste

Lukk fullskjermmodus

Men kampen til kvinnene dine førte til at du på videregående mottok trusler, oppfordring til vold og en periode fikk politikort. Hvordan ser du det i dag?

– Jeg synes det er ekkelt, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke var en redningsmann. Jeg har fått lignende selv i voksen alder. Han ble forfulgt og så videre. Men som barn føltes det ikke ekte. Nå som jeg forstår mer, er jeg en sparer.

– Da trenger vi ikke gå så mye mer inn på. Men jeg tror det er mange kvinner som har stalkere, hvis vi sier det til dem selv.

Uventet rolle på HBO

Hvis vi går tilbake til yrkets utfordringer, virker det vanskelig å spille heksen i HBO-serien «Beforeigners»?

– Under det prosjektet var jeg i sosial karantene. Jeg fikk ikke lov til å forlate hotellrommet, men jeg satt i flere måneder i Norge, ute av stand til å reise hjem. Så dro jeg til innspillingsstedet og snakket et språk jeg ikke forsto. Ikke norsk, men dette språket til heksene i serien, norsk. Og så fikk jeg en diger parykk og mye skitt på kroppen. Det var fortsatt gøy, men jeg var veldig ensom.

Synes du fortsatt det er gøy å bli litt skitten?

– Ja, og jeg skulle gjerne gjort det enda vanskeligere. Som et monster med silikondeler i ansiktet. Jeg ble tiltrukket av det faktum at hun var en skikkelig skitten, knirkete vikingheks. Det er veldig gøy å ikke bli pyntet, men ekkelt.

Må det være litt befriende i en bransje der utseende er valuta?

– Virkelig! Da er det viktig for meg å tenke minst mulig på overflaten når jeg jobber. Det er derfor jeg sjelden ser på tingene jeg gjør. Jeg vil unngå tanker om å bli tykk eller gå ned i vekt, justere nesen, hvordan jeg ser ut fra visse vinkler eller når jeg ler. I det øyeblikket jeg blir flau, blir scenen ødelagt, fordi min måte å jobbe på er så mye basert på at følelseslivet er ekte og at jeg forstår det.

https://www.instagram.com/p/CPS_lmRrtuD/?utm_source=ig_web_copy_link

På Instagram har du tidligere beskrevet 2020 som et «langt ekkelt mørke». Hvordan var 2021?

– Mer selvsikker. Noen ganger ganske mørkt også, synes jeg. Jeg har vært ganske deprimert. Jeg tror du sikter til et Insta-innlegg hvor jeg fortalte deg at jeg var forlovet, men bryllupet ble avlyst. Men hvis du leste mellom linjene, handlet det mer om at jeg, som mange andre, var deprimert. Det hadde ikke så mye med ekteskap å gjøre. Men siden juli 2021 synes jeg det har lysnet opp.

Hvorfor det?

– Jeg regnet ut hva som skjedde, revurderte noen ting og tenkte på hva som er viktig i arbeidet mitt. Jeg innså at jeg ikke er en ensom spiller og at jeg til tider kan bli veldig besatt av hvor jeg skal, med det neste, av det neste trinnet.

Hedda Stiernstedts bryllup – i hemmelighet

I følge registeret ser det også ut til at ekteskapet faktisk tok slutt?

– Ha, ha, du må ha vært en gravende reporter! Jeg trodde det var helt under radaren. Ja, vi giftet oss.

Som?

– Vi hadde lovlig bryllup og fest i Sverige. Så det kan sies at vi i august feiret et skikkelig bryllup i Frankrike. Han var liten, etter alle kronens regler, og alle var vaksinert.

– Det var veldig intimt, vakkert og noe av det kuleste jeg har gjort. Fordi du får så mye av de du er glad i, og ikke bare det du elsker. Alle holdt taler. Det føltes nesten som et gruppebryllup med alle vennene våre, og mange var innom og «crashet» bryllupsreisen vår.

– Jeg hadde på meg bestemors mors kjole og slør og tenkte mye på kvinnene i familien min og betydningen av ekteskapet for dem.

https://www.instagram.com/p/CELwCyyJTpo/?utm_source=ig_web_copy_link

Ja, hvorfor var det viktig for deg å gifte deg?

– Det var nok fordi jeg ville manifestere hva ekteskapet kan representere. Min mor holdt en tale der hun sa at dette er første gang i denne familien at en kvinne gifter seg av kjærlighet. Dette oppsummerer stemningen ganske bra: hvorfor jeg hadde på meg bestemors mors kjole og hvordan jeg ville at bryllupet skulle være.

– Jeg begynner å gråte nå. Dette er så spennende. Men for meg handler det om kjærlighet og å få støtte i livet. Det kan selvfølgelig også være en reaksjon på min foreldregenerasjon og måten de ønsket å leve livet på. Min mors største frihet var å velge å ikke gifte seg. Lenger bak var det mer en avtale. Men vi ønsket å gifte oss fordi vi var forelsket.

Du og mannen din Alexis Almström tilbrakte en kreativ tid sammen i Paris før pandemien kom. Fortsatte dere å skape sammen?

– Absolutt. Da hadde han mye å gjøre, og han er midt i andre sesong av «Top Dog», som han hoppet på rett etter «Vinterviken». Jeg har også hatt mye, så vi vet egentlig ikke tidsplanen. Men fremfor alt utvikler vi et prosjekt som jeg ikke kan vente på.

– Det er også en del av et partnerskap. Vår ser litt annerledes ut. Vi ønsker å skape sammen og det er utrolig givende. Vi elsker jobben vår og ønsker ikke å ta fri, selv om det noen ganger er nødvendig.

Endringen fra «Vår tid er nå»

Føler du at du virkelig har utvidet fra «Vår tid er nå»?

– Det er ikke helt hensynsløst. Jeg vil gjøre forskjellige ting. Det er en gave å kunne gjøre noe så stort og vakkert som «Vår tid er nå». Men det er et tveegget sverd, og jeg vet hvor vanskelig det er for publikum og andre skapere å glemme, spesielt når det kommer til et gjennombrudd. Jeg var klar over det. Derfor var det fint å gjøre «Jönssonligan», «Min pappa Marianne», heksa og lyddramaet.

Hva tar du med deg av alt dette?

– Jeg tror jeg har begynt å skjønne hvordan jeg vil jobbe. Jeg trenger å vite hvorfor jeg vil gjøre et prosjekt: hva kan jeg få ut av det? Kan jeg utvikle meg? Kan jeg få energi og kreativitet fra andre? Hvordan kan jeg bidra?

Virker det mer som en ball av relasjoner enn nesten en jobb?

– Men det er en ball av relasjoner! Og det er slik jeg fungerer best. Når du får koke sammen i en enhet. Når du slutter å være bevisst på deg selv, fordi du er sammen med en annen person. Øynene våre møtes, og det er der scenen er. Ikke i deg eller meg, men i det vi finner i mellom.

Vendepunktet til Hedda Stiernstedt i karrieren