Forvirringen over nye regler fortsetter til tross for avtale med SKR

I lang tid har leger over hele landet ventet på informasjon om de nye arbeidstidsreglene som EU-kommisjonen pålegger Sverige å følge. Siden en privatperson i år klaget til EU på at Sverige systematisk bryter tariffavtaler og 24-timers hvileregler, har EU-kommisjonen etterlyst en innstramming av reglene i svenske avtaler. Så i forrige uke kom endelig den etterlengtede kunngjøringen om at Legeforeningen og de svenske kommuner og regioner, SKR, avsluttet sine forhandlinger om saken etter nesten ett år. Partene ble senere enige om at enkelte praksiser og medisinske grupper kan unntas fra reglene om elleve timers daglig hvile, samtidig som de gir litt mer pusterom før forskriften trer i kraft. Tidligere ble det sagt at innstrammingen i reglene skulle gjelde fra oktober, nå blir det i stedet februar som utgangspunkt.

Per Lindnér, professor i kirurgi og president i Swedish Transplant Association. Foto: Västra Götalandsregionen

Per Lindnér, professor i kirurgi og president i den svenske transplantasjonsforeningen, hilser kunngjøringen velkommen om at transplantasjonsleger trolig kan forvente å få fritak.

– Høres veldig bra ut, for det hadde vært helt umulig å drive virksomheten vår uten spiskammer. Så nesten alle bør alltid ha uoffisiell tjeneste. Likevel er transplantasjonssenteret i Gøteborg, hvor jeg jobber, det senteret i Sverige med flest leger, sier han.

Selv om avtalen mellom Legeforeningen og svenske kommuner og regioner, SKR, ikke garanterer noen fritak for Per Lindnér og hans kolleger, er han ikke bekymret. Han mener at spesielt transplantasjonsoperasjoner ofte har en sterk forhandlingsposisjon og at også arbeidsgiver har rimelig forståelse for at det vil være behov for dispensasjon.

– Vi har alltid tenkt at man ikke gjør idiotiske forslag til en realitet som ville føre til at man legger ned en bedrift, sier han.

Andre steder får nyheter om avtalen en kulere mottakelse. Cecilia Nordenson, president i Västerbottens läns lægeforening, har tidligere uttrykt sterk bekymring for at pasientsikkerheten er truet med mindre leger er unntatt fra innstrammingsregler. Selv om tegnene nå er at leger utenfor de store byene, ifølge Legeforeningens tolkning, kan få dispensasjon, tør hun ikke hilse. Han mener det fortsatt vil være nødvendig for arbeidsgiver å kunne vise til at de har anstrengt seg for å følge regelverket før dispensasjon kan vurderes. Cecilia Nordenson sier helsevesenet står overfor en stor utfordring i nær fremtid og at det vil være tøffe planleggingskrav i forkant av endringen.

Cecilia Nordenson, president i Västerbottens läns medisinske forening. Foto: Jesper Cederberg

– Legene som trengs for å fylle hullene i timeplanen vil ikke på magisk vis dukke opp rundt hjørnet bare fordi det blir 1. februar 2024. Det er tross alt mangel på spesialleger og det tar år å utdanne nok.

Han sier han imidlertid forstår legeforeningens vanskelige posisjon i forhandlingene med SKR, hvor det var viktig å finne en mellomting som kan aksepteres av EU uten å gjøre situasjonen verre for legene.

– Grunntanken med å ha kontroll over 24 timer og ukentlig hvile er god, arbeidsgivere skal uansett ikke kunne løpe med oss. Men hva som menes med forbedring risikerer i praksis å føre til forverring.

– I beste fall kan vi kanskje få det til å fungere anstendig over tid, sier han.

Sara Sehlstedt, som sitter i styret i Jämtlands läns legeforening, synes de ekstra fire månedene med frist som er gitt er en god ting.

Radiolog Sara Sehlstedt sitter i styret for Jämtlands läns legeforening. Foto: Christine Hellgren

– Alle puster nok lettet ut av dette. Men det blir en skikkelig stigning mot slutten av høsten og mye jobb. Vi må nok teste en rekke programmer for å forutsi mulige konsekvenser, sier han.

Mange detaljer gjenstår å ordne og på flere punkter kolliderer de juridiske vilkårene med legenes virkelighet, mener Sara Sehlstedt. For eksempel har leger med sent besøk ofte en tidsplan om at de skal komme inn og ta rundene til et bestemt tidspunkt på helgemorgenene.

– Kan det fortsatt betraktes som en beredskap? Kanskje rent juridisk, men jeg er redd det er spesifisert med nøyaktige tidspunkter i legenes timeplaner. Det koker med slike spørsmål, hvor loven må implementeres i vår mangefasetterte virkelighet. Hva teller som en storby og hva gjør det ikke? Hva anses som en spesielt sårbar aktivitet og hva er det ikke? sier Sara Sehlstedt.

Han føler også en viss bekymring for at spørsmålet om arbeidsmiljø «reduseres til rene rollespill» når det handler om hva som er lov og hva som er ulovlig.

– Du kan jobbe mye og fortsatt holde deg innenfor arbeidstidsloven. Så det er på ingen måte en garanti for at arbeidet er forsvarlig. Arbeidsmiljøet vårt er mer enn bare timer i timeplanen, sier Sara Sehlstedt.

Les også:
Noen leger er unntatt fra regler om 24-timers hvile, men bekymringsskyer gjenstår
Økt restitusjon eller planlagt kaos – splittet over nye arbeidstidsregler
Bekymringer om strengere krav til 24-timers hvile: «Kan ikke håndheve regler»

Medisinsk tidsskrift 22-23/2023

Lakartidningen.se
(oppdatert 2023-05-31)

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *