Kjærlighet brakte Nellie Ramadani til Sverige. Aleksandra Vukovic flyttet hit fordi hun ville prøve noe nytt. Til tross for at helsevesenet i Sverige roper etter sin ekspertise, har det vært vanskelig å få deres serbiske sykepleierutdanning validert. Helt til Gøteborgs universitet fikk en ny oppgave.

Kaffe serveres og kremkaker står langs Per Dubbsalen ved Sahlgrenska Universitetssykehuset. 23 ventende mennesker fra Syria, Serbia, Filippinene, Japan, Iran, Etiopia og Kosovo tok plass rundt de dekkede bordene.

Oversykepleier Kerstin Ulin på universitetssykehuset ønsker dem velkommen til dagen som alle sikkert har drømt om, men ikke kunne forestille seg. Dagen de blir ferdige som svenske sykepleiere.

I halvannet år studerte gruppen det treårige sykepleierstudiet med fokus på svensk språk. De slet med grammatikk, slet med narkotikaregninger og brukte timer på papirarbeid og personsentrert omsorg, samt praksisplasser på sykehus, hjemmehelsetjeneste og helsesentre. Om ikke lenge vil legitimasjonen deres havne i postkassen og mange har allerede fått jobb.

For Nerdzivane Ramadani, en serbisk rom, tok det seks år å realisere drømmen om svensk identifikasjon. I 2017 møtte hun sin fremtidige ektemann Edvin Ramic i Serbia mens han besøkte sitt tidligere hjemland. De ble forelsket og hun bestemte seg for å flytte med ham til Eksjö. I dag har de to barn og leilighet i Angered. At Nerdzivane Ramadani, eller Nellie som hun også kalles, skulle jobbe som sykepleier i Sverige har alltid vært åpenbart for ekteparet. Hun fullførte et fireårig sykepleierutdanning og jobbet i primærhelsetjenesten i to år før hun flyttet til Sverige.

– Jeg visste at hun kunne det, hun er så flink, sier Edvin Ramic, som kom på konfirmasjonsfesten sammen med sønnen Omer.

Les gjerne hele lineupen

Men den svenske identifikasjonsdrømmen tok seks år å gå i oppfyllelse for Nellie Ramadani. Serbia tilhører ikke EU og det var i begynnelsen vanskelig å få utdanningen validert av det nasjonale rådet for helse og velferd.

– Jeg var klar for å gjøre om hele utdanningen, men jeg manglet noen karakterer for å kvalifisere meg. Så fikk jeg høre om dette kurset for utenlandske sykepleiere. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk sjansen til å begynne her, det satte fart på hele prosessen, sier hun.

Det var intense studier, men Nellie Ramadani sier at hun alltid syntes det var lett å studere.

– Det vanskeligste var nok medisinregningen, det var jeg ikke vant til fra Serbia. Men til slutt ble det bra. Hvis du bare vil, kan du lykkes med hva som helst, sier hun.

Gøteborgs universitet har i drøyt to år, som det første universitetet i landet, hatt et oppdrag fra Socialstyrelsen om å validere sykepleierutdanningene i de tidligere Balkanlandene. Da Kerstin Ulin og hennes kolleger satte seg ned og fulgte nøye kurs for kurs, så de at kompetansen tilsvarer svensk sykepleierutdanning, selv om det undervises på videregående.

– At to av de fire årene utelukkende består av praksis er en viktig faktor, det gir sykepleiere et godt grunnlag å stå på, sier Kerstin Ulin.

Det nye valideringsalternativet har også gjort ting enklere for Aleksandra Vukovic. Hun er også fra Serbia. Etter 15 år som sykepleier på hjerteintensiven i Beograd hadde hun fått nok.

– Lønnen var så lav at jeg måtte spare opp i et helt år for å kunne reise bort en helg. Dessuten var jeg ofte på vakt. Jeg begynte å søke arbeid i utlandet og var først på vei til Norge, men ombestemte meg og endte opp i Sverige.

Hun har bodd med mann og sønn i Skövde i seks år. Mens hun ventet på permanent oppholdstillatelse, jobbet Aleksandra Vukovic i hjemmesykepleien, og fokuserte alltid på utdannelse for utenlandske sykepleiere.

– Jeg turte ikke å søke før jeg var sikker på at jeg skulle klare å bli i Sverige. Dagen jeg mottok akseptbrevet fra universitetet var en av de lykkeligste dagene i livet mitt!

Årene i hjemmesykepleien var ikke forgjeves.

– Jeg lærte svensk av de eldste, de hjalp meg med alle ordene jeg ikke kunne. Nå vil jeg fortsette å jobbe med eldre, jeg liker det, sier hun.

Ekstra satsing på språket

Det svenske språket er ofte den største utfordringen for utenlandske sykepleiere, sier Kerstin Ulin, kursansvarlig ved Gøteborgs universitet. Hvert semester stryker studentene på seksjoner hvor kommunikasjon er inkludert, selv om svensk 3 er et krav for å få opptak til utdanning.

– Det er klart vi gjorde noe galt fordi så mange ikke besto kursmålene. Da vi så på hva vi skulle gjøre, så vi at de besto skriftlig eksamen og praksis, men strøk på de praktiske delene som inkluderte kommunikasjon, sier Kerstin Ulin.

De har bestemt seg for å satse ekstra på svenskundervisning. I to år nå har utdanningen blitt utvidet med et innledende språksemester med fokus på helsesvensk i samarbeid med Svensk avdeling. Noen av lærerne fikk også opplæring i hvordan man underviser deler på svensk som gjorde det enklere for alle ansatte.

– Vi merker stor forskjell nå som vi jobber veldig aktivt med svensk bistand. Det gikk veldig bra og i år ble alle elevene godkjent i emner som inneholder ulike typer kommunikasjon, sier Kerstin Ulin.

I utgangspunktet måtte alle som ble tatt opp på programmet gjennomføre en språktest, og de som besto fikk hoppe over språksemesteret. Fra høsten 2023 blir språksemesteret obligatorisk for alle.

Mange likheter i arbeidet

Bortsett fra språket er sykepleierarbeidet veldig likt i Serbia og Sverige, mener Nellie Ramadani og Aleksandra Vukovic. Sykepleie og medisinsk teknologi er de samme, men det er noen forskjeller. Dokumentasjonen her er mye mer omfattende og kurasjonen mindre hierarkisk enn de er vant til.

– Jeg er så glad vi leser om Person-sentrert omsorg. Det er ikke noe det ble snakket om i Serbia. Klart det er sykepleiere som er empatiske og gode med pasienter, men det er mer på det personlige plan. Her kjenner jeg meg mer igjen i rollen som sykepleier, hvordan jeg tenker og føler, sier hun.

Sykepleie var også Nellie Ramadanis fars drømmeyrke. Men som rom – og mann – i det som var Jugoslavia på 1970-tallet, var det praktisk talt umulig for ham å studere til sykepleier. Forventet å følge i farens fotspor og overta familiebedriften, oppfordret han i stedet datteren til å bli sykepleier.

– Faren min mente det var den beste jobben du kunne ha og jeg er enig med ham, sier Nellie Ramadani.

Nytt mål i sikte

To uker etter eksamen begynte Nellie Ramadani å jobbe i alderspsykiatrien ved Sahlgrenska Universitetssykehuset, på samme avdeling der hun gjorde praksis.

– Er fantastisk. Jeg fikk et vikariat over sommeren og håper på fast stilling til høsten.

For Alexandra Vukovic vil det fortsatt gå noen måneder før hun kan be om legitimasjon. Hun brakk beinet i vinter og har fortsatt praksis å gjøre til høsten.

Nellie Ramadani har nå et nytt fokus.

– Avdelingen flytter til Mölndal etter sommeren, noe som betyr at jeg må pendle rundt en time til og fra jobb. Men jeg har begynt å øvelseskjøre og håper å ha sertifikatet snart. Da kan jeg komme meg dit på 20 minutter med bil.

Fotnote: I 2021 fikk 153 sykepleiere utdannet i et land utenfor EU/EØS svensk legitimasjon.