Det er derfor svenske politikere sier nei til sosial boligbygging

– I Finland står Ara-boliger for nesten halvparten av alle utleieboliger. I Norge er det betydelig færre, men i begge tilfeller er utgangspunktet behovene, ikke køtiden, sier Ragnar Bengtsson.

Sammen med sin kollega Stefan Runfäldt står han bak to nye rapporter, der eiendomsmarkedet i Finland og Norge sammenlignes med vårt svenske marked. De tre landene skiller seg på flere måter: For øvrig har både Norge og Finland innført markedsleie. Dette har bidratt til å gjøre det dyrere å leie boligen sin der, i hvert fall når man sammenligner kapital. Kanskje er dette også en årsak til at de to nabolandene har innført statssubsidierte utleie, der boligbehovet går foran køtiden. Men her skiller Finland og Norge seg. I Norge er kravene strengere for å få en slik leilighet.

Redusert antall hjemløse i Finland

– Finland har en ganske stor gruppe, fra de som trenger bolig til de med svært akutte behov. Alle disse kan bringe hjem en ara. I Norge er imidlertid kriteriene strammere og du vil også miste boligen dersom inntekten øker utover et visst beløp, sier Ragnar Bengtsson.

Leieboerforeningens linje var at sosial bolig ikke skulle innføres i Sverige. Men på den andre siden mener Ragnar Bengtsson at det trengs en eller annen form for behovsvurdering. Jonas Wihlstrand, generalsekretær i de svenske bymisjonene, mener det trengs mer. Han ser spesielt på Finland som et godt eksempel. Her har bostedsløsheten falt med nærmere 50 prosent på ti år. En av grunnene, sier Jonas Wihlstrand, er landets modell med Ara-boliger.

– Modellen vår ser kanskje ikke helt lik ut, men vi har fortsatt mye å lære av Finland. Men den største forskjellen er at det har vært en politisk enighet om at hjemløse ikke trenger å eksistere i landet. En slik politisk kraft finnes ikke i Sverige, sier han.

«Bær mellom stolene»

Ifølge Bymisjonen er rundt 33.000 mennesker i Sverige hjemløse. Og mange flere mennesker har vanskelig for å finne hjemmet sitt. Selv om husleiene er lavere i Stockholm enn i Oslo og Helsingfors, er de så høye at mange blir ekskludert: En rapport fra Stockholms Handelskammare kom tidligere denne uken som viser at titusenvis av mennesker i sosialt nødvendige jobber de ikke har råd til å leve i. Stockholms län. Ifølge Jonas Wihlstrand er det åpenbart at noe må gjøres.

– Vi ser at det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på det vanlige eiendomsmarkedet. Gapet mellom lavere lønn og husleie øker. Og er man for eksempel avhengig av inntektsstøtte, blir det enda vanskeligere, sier han.

Fra politisk hold er det en enorm konsensus når det kommer til at vi har boligmangel. I tillegg er det en stor gruppe mennesker som synes det er spesielt vanskelig å finne overnatting. Sosial bolig ble imidlertid ikke sett på som et alternativ. Det siste året er det imidlertid en vippe mellom partene. Særlig liberale har erklært at de ønsker å se sosial boligbygging.

– Eiendomsmarkedet fungerer ikke. Ja, det bygges mer nå, men det vil ta litt tid før byggingen når behovet. Det vi ser nå er at mange havner mellom setene. De trenger en ny boligform, en ny form for sosial bolig. Det trenger boliger, ut fra folks behov, sier Jakob Olofsgård, boligpolitisk talsmann for de liberale.

Tanken er at trengende boliger skal kunne gå til mennesker med svak økonomi, men også til voldsofre, til de som står i fare for akutt bostedsløshet, som bor under ekstremt trange kår eller har spesielle medisinske behov.

– Vi ser på dette som en liberal sosial boligpolitikk, hvor man setter det lille mennesket først, sier Jakob Olofsgård.

Fra andre partier er motstanden større. Men Senterpartiet lukker fortsatt ikke døren. Som et første skritt ønsker de imidlertid å se en utredning av hvordan en ny sosial boligsektor kan utformes.

– Vi tar ikke til orde for store sosiale boliger, men heller en bestand som oppstår i områder med blandede utleieformer, sier Ola Johansson, boligpolitisk talsperson.

Nei til kategorihus

Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke boligsosiale, men mener det trengs flere verktøy slik at alle som trenger en bolig kan få det.

– Vi har allerede sosiale kontrakter og Bolig først, men vi trenger flere. I utgangspunktet mener vi det er viktig å hjelpe den enkelte ut av en midlertidig situasjon, i stedet for at det finnes permanente løsninger der folk som står langt fra boligmarkedet samles i særskilte boliger, sier boligpolitisk talsperson i partiet Emma Hult.

Men betyr ikke sosialboliger at alle samles i spesielle boliger?

– Nei, det kan være en løsning at en viss andel av leilighetene i nybygg går til den som er lengst unna eiendomsmarkedet. Og at huset da blir en vanlig kontrakt.

Også Venstre var imot sosial boligbygging. Momodou Jallow, talsperson for boligpolitikk, ser en fare for stigma.

– Det blir spesialløsninger for de fattige. Nykommere trenger bolig, familier med utkastede barn, fattige pensjonister, skal vi ha spesialløsninger for alle? Det er ikke en bærekraftig boligpolitikk. Det er viktig for oss å bygge en god generell boligpolitikk, der alle skal kunne ha en bolig, uansett hvem man er. For å lykkes må staten ta mye mer ansvar.

Han mener fortsatt Sverige bør se til Finland, men da når det gjelder hvor mye penger staten investerer i boliger. Borettslagssammenlikningen viser at forskjellen er stor: I Finland var støtten til boligbygging i fjor på 23 milliarder svenske kroner, mens den i Sverige var på 3,1 milliarder svenske kroner. I tillegg betalte Finland 22 milliarder SEK i bostøtte, mot i underkant av 16 milliarder SEK. Dette til tross for at den finske befolkningen er omtrent halvparten av Sveriges.

– I Finland går to prosent av BNP til statlig støtte til boligsektoren. Hvis Sverige hadde investert like mye, ville vi ha kunnet bygge hovedsakelig utleieleiligheter i allmennnytta. Han hadde løst mange av problemene, sier Momodou Jallow.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.