Derfor tiltrekker norske selskaper svenske aktører

Relativt lave verdivurderinger i Norge er en av grunnene til at flere svenske selskaper nå ser mot nabolandet i vest.

Tirsdag ble det klart at Ilija Batljan med «sin» SBB ønsker å kjøpe norske Entra for norske kroner 30 milliarder. Og nå er det også klart at Castellum er utfordrende.

En annen eiendomsmagnat, Erik Selin, ønsker å ta et annet selskap på børsen. Denne gangen er det svensk logistikkeiendom. Bak selskapet står også den kjente duoen Peter Strand og Greg Dingizian som blant annet grunnla eiendomsselskapet Victoria Park.

Disse tre eiendomsrevene er ikke de eneste som sikter mot aksjemarkedet. Det smålandske eiendomsfirmaet Nivika ønsker å doble sin eiendomsportefølje til 10 milliarder SEK og har begynt forberedelsene til en børsnotering i 2022.

Og seks nye selskaper har allerede blitt børsnotert i løpet av året. Hovedlisten er Genova og Wästbygg. First North fikk selskap av Offentliga Hus, Svenska Nyttobostäder, Fortinova og Stenhus Fastigheter.

– Etter kronekrisen verdsettes eiendomsselskaper igjen til bokført verdi. Og i evalueringen av prisene begynner private selskaper å tenke på børsnotering og allerede børsnoterte selskaper får insentiver til å vokse og kjøpe andre selskaper, sier Mikael Söderlundh, analysesjef og partner i Pangea Property Partners, som i dag publiserer rapporten Pangea Listed Overview.

I følge rapporten har nordiske eiendomsaksjer steget 52 % siden den forrige børsnoteringen i mars, og eiendomsselskaper er nå verdsatt til gjennomsnittlig 18 % over netto aktivaverdier.

Hvis sektoren ender positivt i 2020, vil det være det niende året på rad for nordiske eiendomsaksjer å levere en positiv avkastning, konstaterer rapportens forfattere.

Samtidig er verdiene forskjellige mellom land. Svenske eiendomsaksjer – som utgjør inntil 80 prosent av markedsverdien av eiendommer i Norden – verdsettes til en premie på 23 prosent. Samtidig har norske eiendomsaksjer en gjennomsnittlig rabatt på 14 %.

Relativt lave verdivurderinger i Norge er en av grunnene til at flere svenske selskaper, inkludert SBB, nå ser mot nabolandet i vest.

– Det er bekreftet at Entra har flere tilbydere, ikke bare SBB. Og de kan godt være svenske børsnoterte selskaper som nå konkurrerer med hverandre om å kjøpe et norsk børsnotert selskap. Den økende interessen for Norge er drevet av både priser og makroendringer, sier Mikael Söderlundh, og fortsetter:

I løpet av året satte nordmenn ned renten – som tidligere var det største hinderet – i tre omganger. Nå er renten på samme nivå i Norge og Sverige, den norske kronen er blitt billigere enn den svenske, og oljeprisen har gått opp. Vi kan nå investere i et av de rikeste landene i verden på mye gunstigere vilkår enn før kronekrisen.

Disse endringene har banet vei for endring. Norske investorer har vært den største kjøpergruppen i Sverige over tid. Dette var finansielle strukturer – fagforeninger – ledet for eksempel av Pareto og Arktis. Men også private fond og norske livsforsikringsselskaper som KLP og Storebrand har kjøpt mye. Men nå har rollene endret seg.

– Nå kjøper svenskene i Norge. Og det går så fort når det snurrer. Så fort spillerne ser et vindu inn til et land eller segment, øker aktiviteten, sier Mikael Söderlundh.

Tre store selskaper dominerer nabolandets aksjemarked: Enter, Norwegian Property og Olav Thon.

Målet til Entra er kontorer og samfunnseiendommer, selv om selskapets felleseiendommer egentlig er vanlige kontorbygg med statlig leietaker.

Norwegian Property er et kontoreiendomsselskap med fokus på Oslo.

Olav Thon, hvis hovedeier er Olav Thon-stiftelsen, satser først og fremst på kjøpesentre.

– Ser man på eiendomssegmentene som er på den norske børsen, er det mye kontorer og kjøpesentre. Og dette er en av grunnene til at verdiene er lavere i Norge. De heteste og for tiden handlende segmentene for store premier er boliger, samfunnseiendommer og logistikk, sier Mikael Söderlundh.

I følge Pangea-rapporten økte aksjekursene til selskaper som driver med felleseiendom og boliger med gjennomsnittlig 22 % og 11 % i år. Selskaper med fokus på logistikkeiendommer økte med tre prosent.

Det var tyngre for selskaper med fokus på kjøpesentre og hoteller, som har tapt henholdsvis 19 % og 32 % siden begynnelsen av året. Disse sektorene har imidlertid også opplevd en sterk bedring de siste seks månedene.

– Kronekrisen har skapt klare vinnere og tapere på boligmarkedet. For både hoteller og kjøpesentre har redusert besøksaktivitet rammet hardt, og med mange inntektsbaserte leieavtaler har også eiendomsbesittere blitt rammet, sier André Lundberg, prosjektleder og partner i Pangea Property. Partners, i en kommentar til rapporten .

Lance Hawkins

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *