i stedet for å bruke tre prosent av energien i kjernebrensel, kan den nye teknologien bruke mer enn halvparten. Det er fjerde generasjons atomkraft som bygges ut for å kunne gjenbruke det meste av avfallet som ikke brukes i dag.

I dag er det hundretusenvis av tonn brukt kjernebrensel fra reaktorer rundt om i verden. Det meste lagres helt ubearbeidet og beholder fortsatt det meste av energiverdien.

«Dagens reaktorer krever en viss type drivstoff og kan ikke bruke det meste av det som er igjen etter bruk»

Såkalt reprosessering, behandling av kjernebrenselavfall slik at det kan gjenbrukes som brensel, betyr i dag at kun en liten brøkdel av energien brukes. Noe av årsaken er at atomavfall er komplisert å håndtere, men også at dagens reaktorer krever en viss type brensel og ikke kan bruke det meste av det som er igjen etter bruk. Kort fortalt er det flere variasjoner, isotoper, av uran som fungerer som drivstoff, med uran-235 som er den enkleste å bryte ned og bruke.

Flere forskjellige teknikker

Men forskning og praktiske forsøk med helt ny reaktorteknologi er i full gang. Konseptet med fjerde generasjons kjernekraft omfatter flere teknologier som dels kan bruke opp mer av energiverdien til kjernebrensel og dels etterlate avfall som har vesentlig kortere halveringstid, selv om det er rundt tusen år før avfallsstrålingen. reduseres til ufarlige nivåer.

Med fjerde generasjons atomteknologi kan energien til forskjellige stoffer som plutonium brukes. Samlet sett kan mer enn 60 prosent av energiverdien til uran, som blant annet forfaller til plutonium, utnyttes godt.

«Hvis den teknologien, kalt oppdrett, erstatter dagens kjernekraftteknologi, vil det ikke være behov for å utvinne nytt uran i overskuelig fremtid.»

For generasjon 2 og 3 av kjernekraft, som i dag eksisterer i Sverige, brukes kjernebrensel i fem år. Da kan ikke fisjonsprosessen, spaltningen, fortsette. Generasjon IV-reaktorer, derimot, kan produsere mer spaltbart materiale i løpet av tiden de genererer kraft. Hvis den teknologien, kalt oppdrett, erstatter dagens kjernekraftteknologi, vil det ikke være behov for å utvinne nytt uran i overskuelig fremtid.

Avl (av engelsk rase) har vært brukt i flere fungerende reaktorer, men blant annet Sverige og USA har tidlig forbudt teknologien fordi den kan føre til dannelse og spredning av stoffer som kan brukes til atomvåpen . Brid-reaktorer må kjøles med flytende metaller som natrium eller bly eller med gass i stedet for vann.

Svensk forskning i spissen

I Sverige forskes det ved blant annet Chalmers og KTH på ny kjernekraftteknologi. Blykalla/Leadcold-selskapet planlegger å bygge en blykjølt testreaktor, uten atombrensel, på Oskarshamn for å evaluere blant annet kjølesystemet.

«Flere forskningsprosjekter innen fjerde generasjons atomenergi tar sikte på bruk av brid-teknologi i små modulære reaktorer»

Flere forskningsprosjekter innen fjerde generasjons kjernekraft tar sikte på bruk av brid-teknologi i små modulreaktorer, SMR, som derfor blant annet kan ha lengre levetid uten behov for påfylling.

Selv om brukt kjernebrensel fra en broreaktor har kortere halveringstid og derfor mister sin farlige stråling raskere, kreves det forsiktig og sikker håndtering av drivstoffavfall og annet avfall fra driften. Den svenske sluttdeponeringsmetoden som SKB planlegger, som lagring av kjernebrensel i svært lang tid, kan også brukes for avfall fra 4. generasjons kjernekraftverk.

Atomkraft i Sverige

Vattenfall har i dag to kjernekraftverk. Tre reaktorer ved Forsmark og to reaktorer ved Ringhals. OKG driver en reaktor i Oskarshamn. Svensk lov tillater totalt 10 reaktorer på steder hvor det fantes atomkraftverk i moderne tid. Vattenfall utreder nå muligheten for å starte opp en eller flere små modulreaktorer, SMR, ved Ringhals i løpet av de neste ti årene.

Kilde: Vattenfall/Energy Plaza