– Å bli forelder kan være stressende. Som oftest tenker vi kun på de hormonelle og fysiske endringene mor opplever, men overgangen til foreldreskap er stressende for hele familien, sier Sol P Juárez, førsteamanuensis og dosent ved Institutt for folkehelsevitenskap, Stockholms universitet.

Foreldre møter for eksempel utfordringer knyttet til barnepass, usikker karriereutvikling og økonomisk press fra redusert inntekt.

– Dette kan være grunnen til at psykiske problemer etter fødsel er relativt vanlige. Det rapporteres vanligvis at 10 til 20 prosent av mødrene og opptil 10 prosent av fedrene er berørt. Derfor ønsket vi å systematisk gjennomgå alle publiserte vitenskapelige funn, for å se om foreldrepermisjon kan bidra til å lindre foreldres psykiske symptomer, sier Sol P Juárez.

Foreldrepermisjon beskytter mot psykiske lidelser, spesielt for mødre

Tre forskere fra Stockholms universitets institutt for folkehelse og Karolinska Institutets avdeling for global folkehelse undersøkte sammenhengen mellom foreldrepermisjon og psykisk helse hos foreldre fra et internasjonalt perspektiv.

– Vi kan konkludere med at foreldrepermisjon gir beskyttelse mot psykiske lidelser, inkludert depresjon, generell psykisk lidelse, psykisk angst, utbrenthet og behov for psykisk helsevern. Dette gjelder spesielt for mødre. Det er knyttet gunstige effekter til mer sjenerøse foreldrepermisjonsordninger, for eksempel med lengre permisjoner, påpeker Amy Heshmati, PhD-student og førsteforfatter av studien.

Beskyttelse mot mange former for psykiske lidelser, også senere i livet

For å få oversikt over effekten av foreldrepermisjon har de samlet forskningsfunn publisert via fem ulike nettbaserte databaser. Funn viser at foreldrepermisjon gir beskyttelse mot psykiske lidelser hos mødre, både etter fødsel og senere i livet, spesielt når permisjonen er betalt i minst to til tre måneder.

– Et interessant funn er at de gunstige effektene ikke bare observeres kort tid etter fødsel, for mødre kan de beskyttende effektene av foreldrepermisjon ha en positiv innvirkning på livet selv på lang sikt, sier Helena Honkaniemi, postdoktor i folkehelsevitenskap og co. -forfatter av oversiktsartikkelen.

Alle studiene er utført i høyinntektsland, som tilbyr en form for garantert foreldrepermisjon.

– Dette er den mest omfattende systematiske gjennomgangen om dette temaet til dags dato. Vi så etter en sammenheng mellom ulike sider ved foreldrepermisjonen, som lengden på permisjonen og om permisjonen var lønnet eller ulønnet, og deres sammenheng med psykisk helse hos både mødre og fedre. Vi studerte også den indirekte effekten på den psykiske helsen til en forelders partner som tar ut foreldrepermisjon, sier Amy Heshmati.

Trivselen øker for hele familien med sjenerøs foreldrepermisjon

For fedrene var ikke sammenhengen så tydelig. De samme langsiktige beskyttende effektene ble ikke observert, men ble observert kun i forhold til selve foreldrepermisjonen og kort tid etter.

– Det har vært mindre forskning på fedre, men forskning tyder likevel på at fedres psykiske helse også har blitt bedre ved foreldrepermisjon, med foreldrepermisjonsretningslinjer som gir tilstrekkelig kompensasjon eller insentiver for å ta foreldredager, sier han Helena Honkaniemi.

På sikt påvirkes hele familiens trivsel av lengden på foreldrepermisjonen.

– Selv om vi har funnet bevis på beskyttende effekter som varer flere år etter fødselen og senere i livet, er det nødvendig med mer forskning for å bekrefte dette. Når det er sagt, kan vi si at dagens forskning viser sterkt at generøse foreldrepermisjoner bidrar til å lindre eller forebygge psykiske lidelser, spesielt for mødre, som er høyst politisk relevant, sier Amy Heshmati.

De 45 studiene ble utført i følgende land:
Europa: Belgia, Danmark, Frankrike, Norge, Irland, Italia, Spania, Sverige, Tyskland. Nord-Amerika: Canada, USA.
Andre land: Australia, Chile og Japan.

Vitenskapelig artikkel:

Effekten av foreldrepermisjon på foreldres psykiske helse: En systematisk oversikt, The Lancet Public Health

Kork:

Amy Heshmati, PhD-student ved Institutt for global folkehelse, Karolinska Institutet, ansatt ved Institutt for folkehelse, Stockholms universitet. amy.heshmati@su.se

Sol Juarez, foreleser, Institutt for folkehelsevitenskap, Stockholms universitet. sol.juarez@su.se

Helena Honkaniemi-Hoppe, stipendiat, Institutt for folkehelse, Stockholms universitet, helena.honkaniemi@su.se