Bekymring for den humanitære krisen i Ukraina

I frykt for et enda større russisk angrep på Ukraina er det mange som flykter fra hovedstaden Kiev.

Det dannet seg lange køer foran minibanker, meldte en korrespondent fra det tyske nyhetsbyrået på stedet. Bildene viste også lange søyler med biler. Andre prøvde å rømme metropolen med tog. Mange mennesker fylte opp mat og drikkevann. Tilsynelatende er det frykt for at forsyningen i verste fall kan kollapse.

Bekymring for den humanitære krisen

Det europeiske kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for velferden til berørte sivile i Ukraina. Enhver ytterligere eskalering av konflikten kan føre til en humanitær katastrofe i Europa med mange tap og ytterligere skade på allerede sårbare helsesystemer, sa WHO til Europa torsdag.

Den København-baserte organisasjonen sa at retten til helse og tilgang til helsetjenester alltid må beskyttes, selv i krisetider. «Helsearbeidere, sykehus og andre fasiliteter må aldri være målrettet og må kunne fortsette å møte helsebehovene til lokalsamfunn.» Beskyttelse av sivile er en forpliktelse nedfelt i internasjonal humanitær rett.

Sett fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har russisk militæraksjon dramatiske konsekvenser for lokalbefolkningen. «En humanitær krise er i ferd med å dukke opp,» sa OSSEs generalsekretær Helga Schmidin Wien.

En strøm av mennesker vil flykte mens det ikke vil være noen fungerende grunnleggende tjenester for de som blir igjen, sa den tyske diplomaten på et møte med parlamentarikere fra de 57 OSSE-landene.

FNs flyktningorganisasjon UNHCR uttrykte også dyp bekymring. – De humanitære konsekvensene for sivile vil være ødeleggende, sa UNHCR-sjef Filippo Grandi, for ikke å snakke om den russiske invasjonen. Organisasjonen oppfordret nabolandene til å holde sine grenser åpne for folk som søker trygghet og beskyttelse. UNHCR står klare til å hjelpe i Ukraina og nabolandene.

Tyskland: fortsatt ingen store flybevegelser

Føderalt politi forbereder seg på flyktninger fra Ukraina ved den tysk-polske grensen. Så langt er det ikke funnet noen fordrevne fra Ukraina ved grensen, sa en talskvinne torsdag på spørsmål. Den føderale regjeringen ser ennå ikke store flyktningbevegelser, men tilbyr allerede støtte og ikke-byråkratisk hjelp. – Vi spekulerer bare om rømning og utvisning inne i Ukraina, sa innenriksminister Nancy Faeser (SPD) i Berlin torsdag. For øyeblikket er det ingen konkrete data om mulige forflytninger av flyktninger til naboland eller til Tyskland.

En representant for den polske regjeringen informerte henne om morgenen at et stort antall flyktninger ennå ikke var kommet. Foreløpig har ikke nabolandet bedt om ytterligere støtte fra Tyskland. Ifølge ministeren tilbød han medisinsk hjelp og tjenester fra THW.

Ukrainske statsborgere med biometrisk identitetskort kan reise inn i Tyskland uten visum og dermed ha oppholdsrett i 90 dager Faeser sa at den fremtidige statusen til mulige ukrainske krigsflyktninger i EU vil bli koordinert i EU.

– I praksis mislykkes imidlertid ofte innreise på grunn av kravet om biometrisk pass, sa Forbundsdagsmedlem Clara Bünger (til venstre). Dette formelle kravet, som ikke engang halvparten av ukrainerne oppfyller, må suspenderes umiddelbart.

DRK forsikrer hjelp

Det tyske Røde Kors (DRK) forbereder seg på omfattende hjelpetiltak for sivilbefolkningen i Ukraina. Alt mulig vil bli gjort for å beskytte liv og sørge for mennesker i nød sammen med Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne, sa DRK-formann Gerda Hasselfeldt i «Rheinische Post» i Düsseldorf.

Siden 2017 har DRK støttet mennesker som bor i nærheten av kontaktlinjen i Øst-Ukraina med månedlig kontanthjelp. En nødhjelpsekspert fra DRK har vært i Kiev siden forrige uke for å forberede et betydelig DRK-bidrag til det ukrainske Røde Kors nødplan, melder DRK på Internett.

Norge øker nødhjelpen til Ukraina

Norge øker nødhjelpen til Ukraina med norske kroner 200 millioner (ca. € 20 millioner). Det meldte statsminister Jonas Gahr Støre torsdag på en pressekonferanse i Oslo.

«I dag våknet vi opp til krig i Europa», sa Støre om den russiske invasjonen av Ukraina. Det har lenge vært fryktet at Russland skulle sette i gang et massivt militærangrep mot Ukraina, og det er akkurat det som skjer nå. «Dette er også et angrep på et fritt og demokratisk Europa». Norge vil som ikke-EU-medlem slutte seg til de planlagte EU-sanksjonene mot Russland.

Første side

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.