– Hengelav er kjent for å avta i dyrket skog. Denne studien indikerer at den langsiktige overlevelsen av rødlistede hengelav kan være truet selv i skog som har sterk beskyttelse, sier Per-Anders Esseen, professor emeritus ved Institutt for økologi, miljø og geovitenskap ved Umeå universitet.

Langskjegg, vitenskapelig navn Usnea longissima, er naturskogens «glitrende juletre» og kan bli flere meter langt. Den vokser i gamle, fuktige granskoger. Lav er en viktig indikator på mangfold i skog. Den er rødlistet som sårbar og beskyttet over hele landet. Sverige og Norge har de største langskjeggbestandene i Europa og har derfor et spesielt ansvar for lavbevaring.

Komplett inventar

– Langtidsdata om bestandsdynamikk til truede arter i skog er avgjørende for å kunne forstå og forutsi hvordan disse artene påvirkes av globale miljøfaktorer. Slik kunnskap trengs også for å utvikle effektive forvaltningstiltak, sier Per-Anders Esseen.

Denne studien antyder at langsiktig overlevelse av rødlistede hengelav kan være truet selv i skog som har sterk beskyttelse

I 1984 gjorde forskerne en omfattende oversikt over lange vektstanger ved Skuleskogen. Totalt 355 trær som laven vokste på var merket med nummererte aluminiumsplater plassert ved trefoten. I 2021 ble inventaret gjentatt og brettene ble gjennomsøkt med metalldetektorer. Forskerne kunne se at stubben hadde forsvunnet fra 81 % av de merkede trærne. Utdødingen av de gjenværende trærne var større enn tapene som oppsto på grunn av vindfallet. Totalt ble det også funnet 207 nye langskjeggtrær, noe som indikerer høy omsetning av vertstrær lokalt.

Begrenset distribusjon

Studien ga også helt ny innsikt i den romlige dynamikken til langskjegg i skoglandskap og viser at lavspredningen er sterkt begrenset. De lange skjeggene spredte seg hovedsakelig med større fragmenter, som spredte seg bare noen få meter på 37 år. Den sparsomme utbredelsen forklarer hvorfor laven er knyttet til skog med et langt kontinuum av trær, som ikke har vært påvirket av skogbranner. Dette forklarer også hvorfor fordelingen av langskjegg i nasjonalparken i 2021 var mer eller mindre den samme som i 1984.

Lav er komplekse symbiotiske organismer mellom sopp og grønnalger og/eller cyanobakterier, samt andre bakterier. De er rotløse og absorberer vann passivt. Hengelav, som langskjegg, med tynne, hårlignende greiner er spesielt følsomme for miljøpåvirkninger som luftforurensning, skogbruk og klimaendringer, men er samtidig viktige komponenter i verdens skogøkosystemer. Hengelav bidrar til utveksling av næringsstoffer i skogen og er habitat for insekter og edderkopper. De er også en viktig matvare for rein om vinteren når bakkelav ikke er tilgjengelig.

Luftforurensning og klimaendringer

Data om skogens sammensetning og alder viser at det foregikk intens hogst mellom 1860 og 1900 ved Skuleskogen, men forskerne har ikke funnet noen storstilt forstyrrelse de siste 80 årene. I stedet ser nedgangen av langt skjegg ut til å skyldes en kombinasjon av luftforurensning, hovedsakelig nitrogenforekomster, klimaendringer med mildere, snørikere vintre og varmebølger om sommeren, og tettere skoger. Lav kan også være truet av storm og brann, sier Per-Anders Esseen.

Studien synliggjør det store behovet for å utvikle en detaljert handlingsplan for å sikre overlevelse av langt skjegg i Sverige, mener forskerne. Det er også svært viktig å sette i gang et nasjonalt program for overvåking av rødlistelav i både vernet og dyrket skog.

Studien er utført av Per-Anders Esseen, Umeå universitet, sammen med Bengt Gunnar Jonsson og Anita Atrena, Mittuniversitetet, og Johan Rytterstam, Västernorrlands länsstyre. Det ble finansiert av fylkesstyret i Västernorrland og Formas.

Original artikkel
Esseen, P.-A., Rytterstam, J., Atrena, A., Jonsson, BG 2023. Langsiktig dynamikk til den ikoniske gamle skoglaven Usnea longissima i et beskyttet landskap. Skogøkologi og forvaltning vol 546, 121369.

Les originalartikkelen

Pressebilde