Nooshi Dadgostar gikk inn i Magdalena Anderssons forhandlingsrom.

Venstrepartiet har stilt politiske krav – mer penger til lavinntektspensjonister og bedre vilkår ved sykdom – men for Nooshi Dadgostar er avtalen bare en del av en langsiktig kamp for å tvinge Senteret til å se seg selv som en del av et partnerskap. . firedelt mellom C, S, MP og V.

Venstrepartiet vet at ledelsen i Senter har sine grunner til å holde seg på linjen med å holde seg i midten og ikke samarbeide med verken SD eller V. Senterens velgere og spesielt medlemmer ville ikke klare å lage en slik venstreside. rask og kraftig tur.

Men V-strategene håper å ha tiden på sin side.

En permanent og slitsom kampanje for å fremstille Senterets holdning som ulogisk og urimelig vil endelig bære frukter etter valget i 2022. Den kampanjen startet allerede i sommer, da januaravtalen falt. Hun vil få ytterligere støtte dersom Magdalena Andersson viser Senteret at hun kan gi politiske innrømmelser til V.

Sosialdemokratene og venstrepartiet er i utgangspunktet enige om at C og V må bli enige dersom begge partier vil bygge et regjeringsgrunnlag etter valget i 2022. Senterpartiet vil derimot trolig holde seg til sin linje om å holde V utenfor til i hvert fall frem til valget. Annie Lööf håper å kunne trekke opinionen og andre partier i hennes retning. Sentrum-venstres drøm er et valgresultat som gir partiene i den tidligere alliansen tilstrekkelig mandat til å prøve å danne en mindretallsregjering som søker samarbeid med sosialdemokratene. Dersom moderatene i en slik situasjon foretrekker å forbli i bånd med SD, ser Senterpartiet ut til å ha gode argumenter for å reforhandle venstresiden.

Både Venstre og Senterpartiet fører med andre ord en langvarig utmattelseskrig foran velgernes mening. Kampanjene har motsatte mål, men kan – dersom valgresultatet tilsier det – lande i samme hjørne av ringen etter valget i 2022.

Hvor sterk er Nooshi Dadgostars forhandlingsplass da?

Alle vet at Venstre ikke kan opptre slik at det blir en høyreregjering. Sosialdemokratene argumenterer derfor for at Dadgostar nå må velge mellom to alternativer: Magdalena Andersson eller Ulf Kristersson.

I realiteten er risikoen for at Ulf Kristersson blir statsminister før valget nærmest ikke-eksisterende, noe han selv offentlig har innsett og erklært. Det er mulig å tenke seg en situasjon der trykkfeil eller fravær ved en stortingsavstemning fører til utnevnelse av Kristersson. I så fall ville det være høyst midlertidig fordi sosialdemokratene umiddelbart ville organisere en ny avstemning og felle en slik regjering.

Dette tyder på at Nooshi Dadgostar har en god forhandlingsposisjon. Men det er også mye som taler mot henne.

Innledningsvis har Venstre et takknemlig argument som er lett å få tak i i opinionen: «Du kan ikke be oss om å støtte en regjering som ikke vil gi oss noe».

Men dette argumentet er allerede overdrevet. Bare ved å forhandle ble sosialdemokratene delvis dempet situasjonen. Og dersom Venstre skulle trekke ut forhandlingene – for å få bukt med det Magdalena Andersson anser som urimelig – får ikke sosialdemokratene fingrene i midten.

Sosialdemokratene vil da gjøre det klart for omverdenen at de har kommet med svært generøse tilbud som det utakknemlige partiet har takket nei til. De vil si at velgerne er lei regjeringskriser og vil anklage venstresiden for sabotasje. Meningsmålinger vil synliggjøre at venstreorienterte velgere ønsker å nominere Magdalena Andersson.

Og de vil ta hjelp av tillitsvalgte, spesielt representantene for LO tilknyttet Socialdemokraterna, i den kampanjen. Det er – som LAS-spørsmålet viser – venstresidens mest øme punkt. Når han begynner å blåse fra LO-siden, har Nooshi Dadgostar vanskelig for å stå imot.

Hvilke krav kan derfor Venstre innhente i de pågående forhandlingene?

Dadgostar øker dermed pensjoner og helseforsikring.

Det er blokkering i pensjonsspørsmålet fordi sosialdemokratene har rasert mot de borgerlige partiene i pensjonsgruppen. I utgangspunktet oppfordres derfor moderate, kristendemokratiske, liberale og sentrumspartiene til å vedta nye regjeringsforslag om pensjonssystemet.

Samtidig har regjeringen vist at den kan skyve en bremsende pensjonsgruppe foran seg i saker som har stor velgerstøtte. Det aktuelle eksempelet er pensjonstillegget som borgerskapet motvillig har akseptert. Det kan også tenkes at S og V blir enige om et skattekutt som rammer de lavest lønnede pensjonistene. Problemet med skattelettelser er at de vanligvis må gjennomføres på slutten av året og derfor trolig bør skje senere.

Magdalena Andersson har nok større spillerom til å bli enige om helseforsikring. Mye av Venstrepartiets kritikk av hvordan forsikring fungerer i dag, kan regjeringen rokke ved uten at den trenger å søke tillatelse fra Riksdagen. Myndigheter som den svenske trygdemyndigheten styres av regjeringen, blant annet gjennom reguleringsbrev og forordninger, og krever ikke støtte fra Centerpartiet i Riksdagen. Nooshi Dadgostars anmodning om å oppheve karensfradraget er vanskeligere å gjennomføre, men vil i begrenset form kunne inngå i en avtale hvor V kan finne det umulig å håndheve forslaget.

Det er verdt å nevne at hele samarbeidet mellom regjeringen og Venstre mellom 2014 og 2018 var basert på et velferdsgevinstforslag som ikke lot seg gjennomføre fordi Riksdagens støtte manglet.

Det ville ikke være overraskende om Magdalena Andersson ba presidenten om noen dager til denne tirsdagen, men venstrepartiets forhandlingsholdning taler mot Nooshi Dadgostar som har rett i sin spådom om at det blir «lange og vanskelige» forhandlinger. Når det gjelder Venstres viktigste forhandlingskrav – å bli behandlet på samme måte som Senterpartiet i et regjeringsdokument – ​​tar det lengre tid å få svaret. Kom så snart stemmene er talt opp i september 2022.

Tomas Ramberg, politisk kommentator