Det var et av de største navnene i Tokyo.

Men den amerikanske turnstjernen Simone Biles trakk seg fra den ene finalen til den andre da hun pådro seg såkalte «twisties».

«Jeg vet seriøst ikke hvordan jeg skal skyte,» sa han under en pressekonferanse foran olympiske øyne fra hele verden.

– Det suger.

Men fenomenet som også går under navnet «prestasjonsblokker» handler ikke bare om gymnaster.

I en DN-artikkel i sommer forklarte Klara Edlund – psykolog, psykoterapeut og førsteamanuensis i psykologi og en av få i Sverige som jobber med behandling av «twisties» – konseptet slik:

– Du føler frykt og angst knyttet til det som rett og slett var åpenbart. Bevegelser som tidligere var motoriserte er «omtenkte» og «de-automatiserte», noe som betyr at du ikke lenger kan utføre dem.

– Hjernen vil bare ikke gjøre det kroppen kan.

Hjernen vil bare ikke gjøre det kroppen kan.

Han snakket om sport som svømming og kunstløp samt andre idretter hvor fenomenet kan oppstå.

Men selv olympiske snowboard- og freeskiløpere, som hopper i fantastiske hopp under OL i Beijing og akkurat som Biles spinner flere runder i luften, kan lide av blokkeringen.

– Nå kjente jeg ikke konseptet, men jeg vil nok si det, sier Stefan Karlsson, Sveriges sportsdirektør i begge idrettene, mens Jocke Hammar – kapteinen på snøbrettlandslaget – fullfører:

– Det fenomenet eksisterer helt klart. Jeg vet ikke om det kan sies å være vanlig, men de fleste snowboardere vil nok si at de har opplevd det i et av sine triks.

– Man kan bli sittende fast, at ting som faktisk er veldig automatiserte plutselig slutter å fungere.

Snowboardverdenen er den desidert største stjernen er den tre ganger amerikanske OL-gullvinneren i halfpipe, Shaun White.

White, som ble nummer fire ved sitt femte og siste OL fredag, opplevde også det Simone Biles hevet i sommer.

– Vi har aldri hatt noe ordentlig navn på det. Så jeg ble fascinert da jeg hørte at de kaller det «twisties» i gymnastikk, sier White AP nyhetsbyrå

– Jeg er borte i luften, og det er stygt. Du flyr rundt og vet ikke hvor du er, du kan bare håpe på det beste.

Du flyr rundt og vet ikke hvor du er, du kan bare håpe på det beste.

Den østerrikske kvinnelige stjernen Anna Gasser, regjerende OL-nummer én i big air, gjør sitt inntog OL-arrangørens nettsted:

– Dette er det skumleste som noen gang har skjedd meg. Jeg er så glad Simone Biles nevnte hvor viktig det er for hjernen din å jobbe med kroppen din.

I motsetning til i gymnastikk kan tid også være en avgjørende faktor i vintersport.

Plutselig kan himmel og snø ha samme farge. Kanskje er det ingen tretopper i horisonten å se på, og det hele flyter sammen i en melkeaktig dis.

Norske X-games Marcus Kleveland, som skal konkurrere mot svenske snowboardere i Beijing denne uken, forklarer i et intervju med sponsoren hva som kan skje:

– Det kan være vanskelig å konsentrere seg om å lande, du ser ingenting og du vil ikke lande på ryggen eller hodet … du vil bare gå av uten skader.

Jocke Hammar også nevne utfordringene med dårlig vær. Men feil skjer også under gode forhold og kan sette opp mentale barrierer.

– Det kan ha ulike årsaker. En kan være at du hadde en fæl grappling-ulykke, som på et tidspunkt gikk rett til helvete, sier kapteinen på det svenske landslaget.

– Så det legger seg i bakhodet, så neste gang du gjør det trikset, tenker du mer på å ikke lande på hodet igjen, fremfor å bare gjøre det automatiske testtrekket.

Jobbet med Svenske snowboardere siden starten av landslagsoperasjoner i 2010.

Har du noen gang måttet jobbe med denne typen blokker?

– Det gjorde han sikkert. Plutselig kunne et baksidespinn slutte å virke for en skiløper som alltid har vært i stand til å snu baksiden.

– Det er triks som skiløpere, på et tidspunkt av en eller annen grunn, har mistet kontrollen over. Det kan være fordi du tenker nytt om hvorfor du ønsker å utføre utførelsen på en ny måte – eller det kan skyldes fryktelementet, at du har fått mye respekt for et triks.

Hvordan kommer du deg ut av den onde sirkelen?

Her nevner både Jocke Hammar og sportsdirektør Stefan Karlsson det nye svenske treningsanlegget i Kläppen, der både snowboard- og freeskiløpere kan trene på triks ved å lande i en gigantisk kollisjonspute, som et verktøy.

– Ja, der kan du begynne å lære et triks, uten frykt, sier Hammar.

– Du kan lande dårlig ti ganger, uten å tenke på at du tar livet av deg hver gang.

– Så, hvis du skal bruke begrepet «twisties», kan du kurere «twisties» med «ryggtrening». På samme måte som gymnaster kan trene i en skumgrop, selv om jeg ikke vet om de bruker det til det.

Risikoene i den pårørende De nye olympiske idrettene har blitt trappet opp ettersom både triksene og hoppene har blitt større, sier Hammar. Selv i dag er det mer snakk om mentale aspekter enn før.

Derfor jobber det svenske snowboardlandslaget med en mental trener.

– Det handler også om at det kan være en felle å gjenta det samme trikset om og om igjen, for da begynner man å tenke om igjen, sier Jocke Hammar.

– For å få bukt med det har vi bestemt oss for å ikke gjenta det samme trikset for mange ganger på rad. Som trener må jeg være der og huske, for det er lett for løpere å være sta og hardnakket blodtørstig for et rumpetrick.

For å vite mer:

Dette er «twisties» – forklarer den svenske eksperten

Den 48 meter lange kollisjonsputen skal tildele svensk OL-gull

Freeskigjengen har valgt en ny vei: rulleskøyter, skumgummi og kollisjonspute bak den første OL-medaljen