Sverige og Finland slutter seg til militær allianse

Svensk jagerfly Saab JAS 39C Gripen

Sverige hadde også tilbudt militærjetflyet til Finland for salg, men nabolandet satset på en amerikansk modell.


(Foto: Reuters)

Stockholm Raslingen av sabler på den ukrainsk-russiske grensen og Moskvas forespørselskatalog, ansett som «uakseptabel» i nord og klart utelukker fortsatt utvidelse av NATO, har ført til en fornyet diskusjon om retningen for sikkerhetspolitikken til de to. . nordeuropeiske land.

I motsetning til Danmark og Norge har Finland og Sverige lenge skrytt av alliansefrihet. I flere tiår har det vært et tabu å tenke på mulig NATO-medlemskap. Situasjonen har endret seg siden Russlands truende gester. Begge landene er imidlertid fortsatt et stykke unna å bli med i NATO i overskuelig fremtid.

Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin brukte nyttårstaler til å klargjøre landets holdning til sikkerhetspolitikk. «Muligheten for å bli med i en militær allianse og bli medlem av NATO er en del av Finlands handlings- og beslutningsfrihet», presiserte Niinistö. Statsminister Marin understreket at landet hans har lært av fortiden. «Vi vil ikke la vår handlefrihet bli tatt fra oss.»

Dette er nye toner. For i flere tiår har finsk sikkerhetspolitikk vært preget av omtanke for sin store nabo, som Finland deler grense med som er mer enn 1300 kilometer lang. «Finlandisering» refererte til en politikk der Moskva alltid ble konsultert om viktige utenrikspolitiske beslutninger.

Top-Jobs des Tages

Finn de beste jobbene nå og
bli varslet på e-post.

En i utgangspunktet forsiktig avvik fra denne politikken ble annonsert etter Finlands tiltredelse til EU i 1995. I flere år har Finland offisielt deltatt i NATOs sikkerhetskonsept «Partnership for Peace» og bestilte rett før jul 64 F-jagerfly.-35 fra den amerikanske våpenselskapet Lockheed Martin for ti milliarder euro. Det var en avgjørelse som møtte skuffelse fra nabolandet Sverige og til og med mangel på forståelse fra noen.

Finlands president Sauli Niinistö (til venstre) og Sveriges statsminister Magdalena Andersson

Finland og Helsingfors: de to nabolandene koordinerer tett, inkludert sikkerhetsspørsmål.


(Foto: dpa)

Fordi ikke-allierte Sverige har utviklet sine egne militærfly i flere tiår og har tilbudt JAS 39 Gripen til naboen. At Finland nå har valgt den amerikanske løsningen blir i Stockholm sett på som et tegn på omstilling.

Ellers jobber begge land tett militært, holder felles manøvrer og koordinerer viktige sikkerhetspolitiske beslutninger. Den nye svenske statsministeren, sosialdemokraten Magdalena Andersson, viste ikke sin skuffelse over Finlands beslutning mot det svenske flerbruksflyet og utsendte sin finske motpart.

«Vi i Sverige bestemmer selv hvem vi skal samarbeide med,» sa han. Og under en parlamentarisk debatt onsdag viste han NATO-tilhengere det røde kortet: «Det er ikke tiden for å endre sikkerhetspolitikken vår», sa han utvetydig.

For noen dager siden sa øverstkommanderende for de svenske væpnede styrker, Micael Bydén, at Moskvas krav om ikke å stasjonere NATO-tropper i land som ennå ikke var medlemmer av den militære alliansen i 1997, ødela «grunnlaget for politikken til Sveriges sikkerhet». ville vært. Hans overordnede, forsvarsminister Peter Hultqvist, er enig, og kaller de russiske kravene «helt uakseptable».

NATO-medlemskap er bare et «alternativ»

Verken Finland eller Sverige snakker åpent om NATO-medlemskap. Det er «et alternativ», ikke mer, men ikke mindre. Det har spilt slik i mange år. Begge land ønsker å beholde beslutningsmyndighet over retningen for deres sikkerhetspolitikk og frykter at forhandlingene mellom USA og Russland vil sette dem under hjulene deres.

Etter annekteringen av Krim til Russland i 2014 har synet på mulig NATO-medlemskap i begge land endret seg litt. Men verken Finland eller Sverige har flertall for medlemskap. Ifølge en meningsmåling fra den finske tenketanken EVA er 26 % for å bli med i NATO, mens 40 % er imot. Selv i Sverige er NATO-motstanderne fortsatt i flertall: 35 prosent nekter medlemskap, rundt 32 prosent er for og resten er usikre. Så lenge den geopolitiske situasjonen i Europa ikke endres fundamentalt, vil begge land fortsette å velge alliansefrihet som sin sikkerhetspolitiske doktrine.

Dessuten: USA ser ikke en reduksjon i eskaleringen av den ukrainske krisen før NATO-Russland-rådet.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.