Exchange Traded Fund (ETF) er et børshandlet fond som sporer verdien av en underliggende eiendel, for eksempel en vare eller indeks på en utenlandsk valuta.

Men det er en spareform som ikke har vært like effektiv i Sverige som i resten av Norden. Blant Nordnets svenske kunder økte antall eiere av børsomsatte fond med kun 4 % i 2021. I Norden som helhet var det en økning på opptil 40 %. Økningen var spesielt stor blant Nordnets danske og finske sparere.

Både i Danmark og Finland har 17 % av Nordnet-kundene en eller flere ETF-er på sparepengene. I Norge er tilsvarende tall 5 % og i Sverige kun 4 %.

Ifølge Frida Bratt, spareøkonom i Nordnet, skyldes den store forskjellen kostnadsbevisste svenske sparere, provisjoner på pressede fond og et bredt utvalg av indeksfond i Sverige.

– I Danmark er for eksempel ikke provisjonene på fond så lave, så børshandlede fond blir et alternativ til et indeksfond. ETFer kan til og med erstatte et vanlig globalt fond når de er mye billigere, sier Frida Bratt.

Forhandlet som aksjer

I motsetning til et vanlig indeksfond, handles børshandlede fond i stedet som aksjer, når de handles og prises i sanntid. På den annen side er et indeksfond tregere og et kjøp kan ta flere dager. Det finnes mange forskjellige typer og nisjer av ETFer, som råvarer, robotikk eller e-sport.

Ifølge Frida Bratt er fordelen med modulen at du som sparer raskt kan gå inn og ut av et bestemt marked og få rask eksponering og risikospredning til en overkommelig pris, når forvaltningshonorarene er lave.

Men som med aksjer er det også en meglerkostnad, en handelskostnad og en spread, eventuelle forskjeller du ønsker å kjøpe ETFen for og hva selgeren vil betale for, som du bør være oppmerksom på.

– Å se hvor mye det egentlig koster er noe man bør huske på. Har du en bank med høy megling, er det kanskje ikke hensiktsmessig med en ETF, sier Frida Bratt.

Forskrifter påvirker

Det er også en kald interesse for børshandlede fond blant Avanzas kunder. Totalt 39 345 kunder eier ETFer hos nettmegleren Avanza, tilsvarende 2,4 prosent av hele kundemassen.

I 2021 økte antall kunder med 8,8 prosent, fra 36 165 kunder ved inngangen til året.

Dette skyldes blant annet at Avanza fjernet mer enn 3000 børshandlede fond da et nytt EU-regelverk ble innført for tre år siden, som begrenset handel med amerikanske og kanadiske ETFer.

I USA er spareformen mye mer vanlig, ifølge Nicklas Andersson, spareøkonom i Avanza.

– Da man av disse regulatoriske årsakene måtte eliminere de amerikanske, hadde jeg håpet at man kunne produsere europeiske varianter. Det har vært noen få, men det kan bli flere, sier Nicklas Andersson.

«Vanskelig å se den samme bommen»

Hvis det utvikles flere europeiske alternativer, tror Nicklas Andersson at sparingen i børshandlede fond vil bli større i Sverige.

Frida Bratt mener at etter hvert som svenskene blir mer og mer interessert i å spare, er det mulig at flere og flere får øynene opp for spareformen.

– Men da må du som sparer være mer aktiv, fortsette å lese og ha en formening om de ulike markedene og sektorene.

Argumentet om rimelig biter nok ikke på svenske sparere, derimot, i motsetning til den danske eller finske, sier Frida Bratt.

– Jeg har vanskelig for å se den samme boomen i Sverige som i andre land på grunn av egenkapitalargumentet og fordi vi har egne indeksmoduler.