Sett over lengre tid lever vi stadig lenger i Sverige. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og kreft fortsetter å synke, og mellom 2006 og 2019 økte gjennomsnittlig levealder med 2,1 år, sier Folkehelseetaten i sin rapport om folkehelseutvikling 2022.

Men i 2020 ble trenden avbrutt på grunn av pandemien.

Gjennomsnittlig levealder gikk da ned med i snitt 0,6 år, sammenlignet med 2019, og blant de spesielt rammede er både kvinner og menn utenfor Europa og menn født utenfor Norden. Selv kvinner uten videregående vitnemål – som hadde registrert en generell negativ trend siden 2006 – ble hardt rammet av pandemien i 2020.

Tilsynet slår også fast at vi med dagens takt ikke når målet om folkehelsepolitikken innen 2048. Ifølge målet – lagt fram av regjeringen i 2018 – skal de sosiale forholdene for god og lik helse i hele befolkningen skapes og til tette helsehullene som kan påvirkes innen en generasjon».

Ifølge Karin Tegmark Wisell, direktør i Folkehelseetaten, synliggjør konsekvensene av pandemien ytterligere behovet for helsefremmende og forebyggende tiltak både fra velferdssektoren og andre samfunnsaktører.

– Spesiell prioritering er nødvendig for de gruppene der både helsen og dens forhold er dårligere, sier i en pressemelding.

Ifølge myndigheten er det systematiske forskjeller mellom grupper i nesten alle helseutfall.

Rapporten fremhever blant annet at personer med lavere sosioøkonomisk status har dårligere helse og risiko for at forskjellene vil vedvare i fremtiden. Den rapporterer også dårligere resultater i grunnskolen og videregående skole for barn født utenfor de nordiske landene og hvis foreldre ikke har videregående utdanning.

Delta rapporten.