Den svenske kommunen Västervik godkjente vindparken, avviste den, godkjente den igjen og avviste den igjen. Det må endrede regler til, mener Norges Statkraft, etter at lagmannsretten ga kommunen medhold.

Enklere og mer transparente tillatelsesprosedyrer er nødvendig for prosjekter for fornybar energi.

I disse årene kommer appellen tilbake til næringen så vel som til mange politikere og på tvers av mange landegrenser. Det gjorde også Statkraft, etter at Mark- og miljølagmannsretten (MÖD) avviste muligheten for å bygge vindparken Tribbhult i sørlige Kalmar fylke. Kulminasjonen av et lite tiår i berg-og-dal-banen for prosjektet.

– Vi er skuffet over vedtaket, som sender et negativt signal til næringen da tillatelsesprosedyrene for planlegging av nye vindparker er høyst usikre, sier Jakob Norström, svensk landssjef i Statkraft.

En ni år lang berg-og-dal-banetur

Avhengig av ens ståsted kan Tribbhult også sees på som en demokratisk triumf eller en dyrebar farse.

Egentlig startet det helt ordinært: På slutten av 2014 sendte Statkraft inn en søknad om å bygge et prosjekt med inntil 34 turbiner. Politikere fra den lokale kommunen Västervik kunne imidlertid ikke godkjenne. Men etter dialog og videre planlegging ga bystyret klarsignal, og året etter vedtok også Kalmar fylkes miljøvern et 26-verksprosjekt.

Unik vri

Etter klagene opphevet Territorial- og miljøretten godkjenningen og sendte søknaden om ny prøving. Etter ny dialog, planlegging og ytterligere kutt til dags dato maksimalt 16 arbeider, vedtok bystyret prosjektet på nytt, som ble bekreftet året etter av de regionale miljømyndighetene.

– Hvordan skal vi håndtere overgangen vi står overfor med denne type lovgivning i kombinasjon med langsomme og langvarige tillatelsesprosesser?, sier Jakob Norström, svensk landsjef i Statkraft.

Men etter det ble det skikkelig surt. For plutselig har politikerne i Västervik endret seg. Dermed la bystyret høsten 2021 i stedet ned veto mot etableringen av prosjektet, som det selv hadde godkjent to ganger.

Denne sene endringen brøt ikke med reglene, sa den svenske forvaltningsdomstolen. Men i det påfølgende vedtaket til TAR for miljø – som tidligere hadde avvist prosjektet – var det motsatt at vetoretten kom for sent. I motsetning til dette skulle Statkraft nå bygge ytterligere seks turbiner på designet.

Det vil si frem til den nye avgjørelsen fra Miljødomstolen som uansett slo fast at kommunens vetorett uansett var tidsriktig og avslaget derfor sto fast.

– Hvordan vil vi håndtere overgangen vi står overfor med denne type lovgivning i kombinasjon med langsomme og langvarige tillatelsesprosesser? spør Jakob Norström retorisk.

– Sverige er i en situasjon der elektrisitetsetterspørselen er spådd å dobles innen 2045. Derfor er det behov for å bygge ny elektrisitetsproduksjon raskt, og vindkraft på land er bare raskest å bygge.

Utsikt erodert

Saken skapte også sorg for industriorganisasjonen svensk vindenergi. I en kommentar gjentar forbundet en gammel anmodning til den svenske regjeringen om å endre reglene i saken.

Allerede siden den kommunale vetoretten ble innført i 2009, har det vært gjort flere forsøk.

Etter å ha regnet ut at mer enn 350 prosjekter hadde blitt nedlagt veto i løpet av en treårsperiode, anbefalte svenske energi- og miljømyndigheter i 2019 å begrense vetoretten, og mens den daværende regjeringen foreslo det i 2021. Dette ble imidlertid nylig avvist av en politisk flertall bestående av blant annet dagens regjering.

Men problemet gjenstår, sier Swedish Wind Energy. Vetoretten åpner døren for vilkårlige avgjørelser, eroderer all synlighet og gir utviklerne ingen sjanse til å bevise saken sin. Så enten må det kommunale vetoet helt avskaffes. For øvrig må vedtak fra kommunene for eller mot prosjekter tas på et tidlig stadium i prosessen og være bindende gjennom hele tillatelsesprosessen.

Statkraft mener at noe må gjøres

– Det er en ekstremt viktig prinsipiell sak. Det kommunale vetoet må gjennomgås, men det vil også mulige insentiver overfor kommunene – rett og slett hvilke muligheter for ytelser som finnes i form av økonomisk kompensasjon», mener den svenske landsjefen til de norske, som påpeker at det ikke bare er på kommuneøkonomi.

Kilde: Statikraft