KOMMENTAR. Du har sikkert hørt det. Kanskje du også trodde det. Den politiske debatten har dermed blitt polarisert. Høyre og venstre er så langt fra hverandre. Tonen er hard, de bevisste misforståelsene mange og de rolige faktautvekslingene få.

Men det er sant? Har polariseringen i svensk politikk virkelig økt? Er politikere fra høyre og venstre blitt mer vidsynte og ekstremistiske? Det er noe galt med resonnementet.

Ordet polarisering tar tanken til to poler fjernt fra hverandre, som har beveget seg bort fra hverandre på en slik måte at de ikke lenger forstår hverandres virkelighetsbeskrivelser. Det bildet stemmer ikke i det hele tatt.

Har venstresiden i Sverige radikalisert og blitt mer ekstremistisk? Jeg tror ikke det.

Sosialdemokratene står stille på båten

Sosialdemokrater kommer ikke med forslag som truer storbedriftens makt eller øker økonomisk likestilling. Når det gjelder innvandrings- og kriminalitetspolitikk, konkurrerer de med blåbrune om å bli mest lik blåbrune.

Alt sosialdemokrater trenger å gjøre er å oppføre seg rimelig normalt når andre oppfører seg rart. Det er nok. De kan stå stille på båten, poppe popcornet, lene seg tilbake og se meningstallene stige.

Det radikale Miljøpartiet De Grønne? De som utdanner streikende lokførere, hever billettprisene på kollektivtransport og kutter i helsevesenet her og der. Ekstreme tips? Ikke så mye.

Muligens triste forslag for alle som hadde håpet på bedre klimapolitikk og mer likestilling. Hva er det mest radikale Miljøpartiet De Grønne har foreslått i møte med den forventede klimaapokalypsen, en bonus for elbiler?

Venstresiden lager småpolitikk

Venstrepartiet da? De bør i det minste være litt ekstreme og polariserende. Men hvor revolusjonerende er det med pristak på strøm og krav om mer penger til helsevesenet? Det virker mer som venstresiden driver klassisk Sosse-politikk når Sossene ikke vil mer.

Det var en tid da deler av den svenske venstresiden faktisk var ekstremister og bidro til politisk polarisering.

På 1960- og 1970-tallet var det de som drømte om en væpnet revolusjon og argumenterte for at Sverige burde bli mer likt Albania, kulturrevolusjonens Kina eller Sovjetunionen. Det var skikkelig sprøtt. Men det begynner å bli lenge siden og det er vanskelig å finne noen som tenker slik i dag.

Så nei, venstresiden har ikke blitt mer ekstremistisk og polariserende, snarere tvert imot.

Radikalisering til høyre

Noe annet skjedde. En radikalisering til høyre. Et vendepunkt for en fremmedfiendtlig høyreradikalisme som får luftet sin intoleranse med stor selvtillit.

Så fulgte en slags moralsk kollaps innen det sunnere borgerskapet som nå i beste fall tier i møte med åpen rasisme og all slags dumhet, i verste fall kopierer de det og låter likt. Det endret seg og det skjedde raskt.

En av Sveriges ledende demokrater han kalte nylig den velfortjente politiske journalisten Owe Nilsson «syk» for å ha påpekt partiets røtter i nazismen. Et annet fremtredende SD-medlem sier at muslimer ikke kan være svensker.

Uhøflighet og rasisme strømmer på. Det føres jevnlige hatkampanjer på sosiale medier for å få politiske kritikere og motstandere til å tie, selv om spesielt Owe Nilsson vil være uvanlig vanskelig å få til taushet.

Politisk vold mot Annie Lööf

I tillegg kommer den politiske volden som utøves av enda flere høyreekstreme grupper. Et drap i Almedalen, drapsplanen mot Annie Lööf. Før det en rekke politiske voldshandlinger. Heldigvis finnes det ingen tilsvarende til venstre.

Det er ikke en polarisering, det er en høyreradikalisering. Men høyresiden liker å kalle det polarisering, det fremmer deres egen agenda. Da er venstresiden like ille. Det er derfor Sverigedemokraterna kaller ETC, avisen som avslørte partiets trollfabrikker, for venstreekstremister i Rapport. Det er derfor de kaller demokratiske sosialister kommunister.

Politiske motstandere og antirasister må kalles ekstremer, dette slo de seriøse anmelderne av Expo og Committee Against Anti-Semitism, SKMA. Det er en bevisst strategi.

Noen liberale debattanter og fremtredende sider virker spesielt glad i bildet av polarisering, så de kan sitte i sitt liberale vakttårn og fremstille seg selv som fornuftige og fornuftige.

Men når de ikke klarer å ta et standpunkt og i stedet sidestiller Sverigedemokraterna med Vänsterpartiet, bidrar de til å relativisere og normalisere rasisme og høyreekstremisme.

Ser de virkelig ikke hvor trusselen mot demokratiet kommer fra i Europa, USA og Sverige?

Jeg elsker polarisasjonsbildet

Mange redaksjoner og debattprogrammer ser også ut til å like bildet av polarisering. Dette skjer samtidig med at meninger og forslag som ble avfeid som ekstreme for noen år siden nå blir debattert som enhver mening.

SD må behandles som et normalt parti, akkurat som om det var normalt med åpen rasisme, stadige avsløringer om forbrytelser begått av partimedlemmer, personlige bånd til nazismen og organiserte hatkampanjer på nett.

Men alle som våger å påpeke at SD-ere er rasistiske vil bli kuttet av moderatoren, stol på meg.

Selv journalister vet hvordan det er å bli rammet av rasistiske shitstormer på nett.

Söder gaper høyere enn på lenge

Akkurat nå måper jeg høyere enn på lenge, Mattias Karlsson, Björn Söder og gjengen. Under de hevede stemmene er det en tone av desperasjon. Ting begynte å gå galt.

Folk blir verre med høyere renter, høye strømpriser og dyr mat. Så de senker skatten for de rike. Kuttene som venter på helsevesen, skoler og eldreomsorg kan bli de verste siden 1990-tallet. Sverigedemokraterna er 100 % ansvarlige for politikken som føres.

Det er derfor de prøver å fornærme Owe Nilsson, fordi de elsker eventyrøyeblikk med drag queens og det er derfor Åkesson plutselig begynner å snakke om Swexit.

Det er tydelig at han ikke vil ha en Swexit, hadde de ønsket det hadde Sverigedemokraterna bedt om en folkeavstemning om EU som betingelse for løslatelse av regjeringen. Han vil bare snakke om noe annet enn brutte kampanjeløfter og hvordan deres politikk påvirker velferden og økonomien til vanlige svensker.

Alt tyder på at det vil bli verre

Alt tyder på at det vil bli verre, de vil ta enda mer betalt etter hvert som ting blir verre og flere velgere vil vende seg bort fra dem. Hva bør vi gjøre i møte med deres rop?

Hold deg rolig, ikke bli fanget av skrikene. Ikke løp ballene deres i det hele tatt.

Ikke bøy deg for rasisme.

Hold fokus på de store viktige spørsmålene om velferd, distribusjon og klima.

Ikke kjøp polarisasjonspraten.