Under valgkampen ble det viet stor oppmerksomhet rundt regjeringsspørsmålet og de motsetningene man kunne se innenfor begge regjeringsalternativene. Moderatleder Ulf Kristersson har konsekvent bagatellisert meningsforskjellene i regjeringsbakgrunnen og de strabasene han ville møte dersom han vant valget. Snarere var budskapet at han og samarbeidspartiene hans var enige i hovedsakene. Det ville ikke være noen problemer med å danne regjering, var budskapet i de fleste intervjuene og høringene.

Det har nå gått en måned siden valgdagen. Regjeringsdannelsen er derfor allerede den nest lengste i Sverige siden allmenn og lik stemmerett ble innført. Etter valget i 2018 tok det 134 dager å danne regjering, og selv om ingen tror denne regjeringsdannelsen blir så lang, avviker den allerede fra hvordan den vanligvis ser ut i Sverige.

Undervurderte vanskelighetene

Det er åpenbart at Ulf Kristersson undervurderte vanskelighetene med å forene sin regjeringsbase, ikke minst partier som de svenske liberaler og demokrater. Det var ikke mange lekkasjer under denne prosessen, men det de ble indikerte at motsetningene var store mellom fremfor alt L og SD.

Kristersson legger fram sin sluttrapport for ordføreren onsdag. Hvis han blir tvunget til å be om mer tid, vil kritikken være hard, selv i lys av hans kampanjeforsøk på å avskaffe meningsforskjeller i hans regjeringsrekord.

Vanskelig å møte en stadig dypere økonomisk krise uten en ny regjering

Men økonomien er også på bordet. Tilstanden i den svenske økonomien er dypt bekymrende på flere nivåer. Inflasjonen er høy, noe som gjør at blant annet mat har blitt stadig dyrere. Riksbanken satte opp renten, noe som også førte til økte boliglånsrenter. Dette legger også press på gjeldsatte husholdninger og kan utløse en krise i eiendomssektoren på et senere tidspunkt. Samtidig har strømprisene skutt i været og mange husholdninger frykter en vinter der strøm- og energiprisene sannsynligvis vil stige enda høyere. Videre nådde dieselprisen ny rekord samtidig som prisen på bensin også økte.

Før en ny regjering er satt inn, er det vanskelig å ta beslutninger om tiltak som kan motvirke eller bremse forverringen av den økonomiske krisen, eller ta tak i den pågående energikrisen. En overgangsregjering har bare begrenset kapasitet til å komme med politiske forslag.

Under valgkampen konkurrerte partiene med hverandre for å love kompensasjon til familier for høye strømregninger. Moderatleder Ulf Kristerssons valgløfte var å ha en modell med pristak på strøm klar innen 1. november som skulle hjelpe familier i nød. Det er foreløpig ikke klart hvordan dette vil slå ut, men tatt i betraktning at nesten midten av oktober allerede er passert, blir det vanskelig å holde dette løftet.

Presset på Ulf Kristersson bygger seg opp

En annen faktor er den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt om i verden. NATO-prosessen fortsetter å gå fremover, men det er fortsatt ingen lettelser når det gjelder Tyrkias holdning til Sveriges tiltredelse.

Samtidig vitner den mistenkte sabotasjen mot Nord Stream 1 og 2 om at sikkerhetssituasjonen i Østersjøen er ytterligere forverret. Russiske krav om åpenhet i svenske kriminelle etterforskninger har blitt avvist av den svenske regjeringen. Spørsmålet er imidlertid hvordan Russland reagerer på dette. En forverring av den sikkerhetspolitiske krisen i Sveriges umiddelbare nærhet bør ikke utelukkes.

Alt dette til sammen øker presset på Ulf Kristersson om å levere et budskap til taleren onsdag som betyr at Riksdagen kan møtes til statsministeravstemning. I så fall kan en ny regjering settes inn allerede neste uke.