I Sverige har Kristdemokraterna og nå også Liberalerna åpnet for å få støtte fra Sverigedemokraterna. I Norge raser søsterpartiene deres i opinionen etter samarbeid med Fremskrittspartiet.

– Det vi har sett i Norge er at det blir veldig vanskelig for sentrumsborgerlige partier å velge den veien og fortsatt være relevant, sier Ali Esbati (V), tidligere leder av den norske tenketanken Manifest.

Mange sosialdemokrater ser sørover og henter inspirasjon fra det danske eksemplet der et sosialdemokrati med en streng migrasjonspolitikk og velferdsreformer tok tilbake makten mens forbildet til SD, Dansk Folkeparti, kollapset i opinionen.

Men det norske eksemplet er kanskje mer interessant fra et svensk politisk perspektiv.

Her leder konservative Erna Solberg en regjering lik den Ulf Kristersson (M) ønsker å danne fra 2020. Moderater, liberale og kristendemokrater med støtte fra høyreeksenofobe populister.

– Jeg bodde i Norge og i løpet av den tiden gikk Venstre fra å ha en identitet som garantist mot borgerlige sammenslåinger med Fremskrittspartiet til flere år etter å ha vært i regjering med dem. Det vil være veldig vanskelig for mange å forstå, sier stortingsrepresentant Ali Esbati (V).

Da Høyre gikk inn i Fremskrittspartiet i regjering i 2013, markerte Venstre og Kristelig Folkeparti avstanden. Men i 2018 kom Venstre først i regjering og i 2019, etter store kvaler og partilederens avgang, også KrF.

Venstre får nå 1,9 prosent og KrF 2,4 prosent i ett avstemming av Norfakta i avisene Klassekampen og Nationen av 10. april.

Liberale er selv med og bidrar til et politisk landskap som er til ulempe for partiet deres, sier Esbati. En der regjeringens alternativer kokes ned til for eller mot høyrepopulisme og partier som samarbeider med ytre høyre tvinges til å legitimere den og dens fremmedfiendtlige krefter.

– Det blir nødvendig å legge mye energi i å spille ned: «Det er ikke så himmelsk og farlig. FrP sier litt dumme ting til tider. «Det styrker den delen av høyresiden, men det er ikke vellykket som holdning for partier med sterk sosial patos, sier Esbati.

– Samtidig er det en politisk konvergens mellom den tradisjonelle, konservative og liberale høyresiden, og den radikale høyresiden.

I Sverige, med SD som tar et skritt til høyre i den økonomiske politikken, mens de borgerlige partiene tilpasser retorikken om innvandring.

I Norge har Senterpartiet nytt godt av utviklingen og rollen som et alternativ mellom høyre og venstre. Partileder Trygve Slagsvold Vedum nevnes nå som en potensiell tidligere regjering. Det ser ikke ut til å ha sluppet unna Annie Lööf (C). Spørsmålet er om det suksessbegrepet kan overføres til Sverige?

– Dette kan du bare spekulere i. Men det som er viktig er at det trengs en klar holdning overfor høyresidens populistiske og fremmedfiendtlige krefter. Etter at du har fått det, vil du se hva du kan bygge for politiske konstellasjoner basert på det. Dette er virkeligheten vi har, sier Esbati.

Vil den parlamentariske virkeligheten presse det svenske Centerpartiet mot mindre nyliberalisme? Det skal bli interessant å følge ham, tror Esbati. Regjeringen til Jens Stoltenberg (AP) 2005-2013 var en koalisjon med Senterpartiet og Sosialistisk Venstre.

Det er viktig for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre å få tilbake tilliten. Norsk politikk peker også på problemer for sosialdemokratiet i en tid med nye politiske skillelinjer.

– Det er fortsatt et ønske om sosialdemokratisk politikk, spørsmålet er om sosialdemokratiske partier klarer å være tydelige og troverdige eksponenter for en slik politikk, sier Ali Esbati (V) hvis norske partifeller i SV skåret 9 , 8 prosent i Norfakta / Klassekampen.

Vil moderatene etter norsk modell bringe SD inn i regjeringen? Er den politiske virkeligheten i Norge også overførbar til Sverige?

Innvendinger er vanligvis at konfrontasjonen er halt på grunn av at Fremskrittspartiet har andre ideologiske røtter enn SD.

– Det er store forskjeller mellom Fremskrittspartiet og SD, innrømmer Ali Esbati.

– Men det er viktig å forstå at Fremskrittspartiet har samme plass i det politiske feltet – samme type saker og måten å etnisere alle sosiale problemer, både reelle og tenkte. Samtidig føre en økonomisk politikk som kommer de mest besatte til gode.

Norge går til valg 13. september, ett år før Sverige.

Både moderate og liberale sier de har til hensikt å beskytte demokratiet og uavhengige domstoler dersom de danner en ny regjering med støtte fra Sverigedemokraterna.
– Det er et tegn på at dette er et følsomt punkt, sier justisminister Morgan Johansson (S). https://t.co/vT5I2wZJcq

– Nyheter i Politiken (@AiPnyheter) 10. mars 2021