Rødgrønt flertall foran det norske valget

Nyheter

Det er ikke hver dag man ser disse meningsmålingene nå for tiden. Med tanke på det norske stortingsvalget 13. september er de grønne og røde opp med om lag ti prosentpoeng. Og det er ikke det sosialdemokratiske arbeiderpartiets fortjeneste. De får fem prosent færre stemmer enn ved valget i 2017. I stedet er det Venstresosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt som står for suksessen. SV får nærmere ti prosent mens Rødt får drøyt seks prosent, noe som betyr at de lærer å takle fireprosentsperren med glans og øker medlemstallet betydelig i forhold til dagens. Også Miljøpartiet De Grønne går fremover. Samtidig kollapset det høyrepopulistiske Fremskrittspartiet. Fra 15 % i 2017 har partiet trukket seg tilbake til 10. Det betyr at deres tid som kongers skapere for øyeblikket ser ut til å være over.

I Oslo, som frem til 2015 var styrt av borgerskapet, er tallene enda mer slående. Der er SV og Rødt til sammen større enn SV, mens Fremskrittspartiet i utgangspunktet er rotet ut og de konservative konservative går mot sine dårligste valg i historien.

SV Audun Lysbakkens partileder mener venstresidens bølge skyldes at venstresiden har klart å gjøre sine to viktigste valgsaker til de dominerende i valgbevegelsen.

– Det handler om at vi lenge har holdt på med de sakene som velgerne anser som viktigst og mest bekymret, nemlig ulikhet og klimaendringer. Det er akkurat disse tingene som har dominert valgbevegelsen så langt og vi er veldig glade for at vi vokser på meningsmålingene, sier han til Flamman.

Alt tyder på at det blir regjeringsskifte i Norge etter åtte år med borgerlig styre under Erna Solberg. Men til tross for venstrebølgen er det ikke sikkert det blir en rødgrønn regjering. Rødt har utelukket muligheten for å være med i et regjeringssamarbeid fordi de ikke ønsker å være en «dørmatte for Arbeiderpartiet».

– Vi må bli mye større og sterkere før det blir aktuelt. Vi sa at vi ikke vil være dørmatte for Arbeiderpartiet. Vi ønsker å forhandle og samarbeide med en ny regjering. For oss er politikk viktigere enn posisjoner og vi ønsker å etablere et forpliktende partnerskap for å redusere gapene, gjennomføre en kraftfull og rettferdig klimapolitikk og bygge en miljøvennlig industri, sa Rødts partiformann Benedikte Pryneid til Flamman Hansen.

Arbeiderpartiet varslet samtidig at de foretrekker samarbeid med SV og Senterpartiet, som formelt sett også tilhører venstresiden. Betingelsen for sistnevnte for å gå inn i en regjering er imidlertid at SV ikke er med. Arbeiderpartiet har på sin side stengt døren for Miljøpartiet De Grønne.

Avhengig av hvordan opinionssituasjonen utvikler seg de siste ukene, er det mulighet for en rødgrønn regjering uten radikale partier, der rødt er representert av sosialdemokratene og grønt av sentrum-venstre. Et slikt alternativ er imidlertid heller ikke selvskrevet. Senterpartiet, som fikk betydelig fremgang i fjor, gikk kraftig tilbake under valgkampen og får nå kun rundt tolv prosent. Hvis denne trenden fortsetter, kan det bety at venstresiden ikke kan danne regjering i det hele tatt og at Erna Solbergs borgerlige regjering kan fortsette, til tross for et dårlig valg.

Audun Lysbakken er kritisk til andre partiers motvilje mot å holde alle dører åpne.

– Vi har gode relasjoner til alle venstrepartiene og SV sa vi synes alle fem partiene burde sette seg ned og diskutere etter valget. Dessverre er ikke andre partier like åpne sinn, sier han.

En regjering uten venstredeltakelse kan imidlertid bli umulig gitt styrken til fremgangen til venstrepartiene. Miljøspørsmålet blir nå sett på som påtrengende av de fleste velgerne, noe som ifølge mange førte til at Senterpartiet kollapset. Samtidig har økonomiske gap fått en større rolle enn på lenge. For Audun Lysbakken, barne-, likestillings- og integreringsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering mellom 2009 og 2012, er derfor en rødgrønn regjering ledet av Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet tatt for gitt.

– Det viktigste for SV er å ta tak i den økende ulikheten i samfunnet og få en sterk politikk for å redusere utslippene. Og for å få det til, må vi ha en rødgrønn regjering.

For Benedikte Pryneid Hansen er imidlertid ikke en rødgrønn regjering et mål i seg selv, da både klimaproblemet og gapene har vokst under den forrige rødgrønne regjeringen.

– Under den rødgrønne regjeringen har også den økonomiske ulikheten økt. Norge har satt rekord i antall konsesjoner for oljeutvinning. Det er altså ikke snakk om å ønske et rødgrønt svar, men en ny regjering med ny politisk kurs.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.