Ras mot økologiske frø – men familiebedriften fortsetter for hånd

På Ucklum-gården, nord for Gøteborg, gikk plantasjene i vinterdvale. Snøen ligger hvit på de bølgende åsene, men det er fortsatt spor av sommergrønt i tunneldrivhuset. Johnny Andersson peker på noen blader som stikker opp av bakken.

– Dette er en løksort fra Afghanistan, som vokser ut igjen med en gang den kuttes. Det brenner fort!

Julia Adielsson (t.v.) har i stor grad overtatt virksomheten til familiebedriften Runåbergs Fröer og ønsker at selskapet skal vokse for å spre økologisk landbruk til flere. Foreldrene hans, grunnleggerne Barbro Adielsson og Johnny Andersson, synes noen ganger det er vanskelig å gi slipp på kontrollen.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Frøene har de fått fra Lena Israelsson grow-profil, og nå tester familien sorten for å se om den holder standarden. Det er viktig at det fungerer på nordligere breddegrader, mener de.

– Det skiller oss fra andre selskaper. Noen ganger ser vi at de selger nyheter som vi allerede har prøvd og vi vet at det ikke går, sier Johnny.

Selv om det er nesten 40 år siden han og Barbro Adielsson grunnla Runåbergs Fröer, er de fortsatt like entusiastiske.

Johnny Andersson er fortsatt fascinert av kultivering.  Som pensjonist håper han å få mer tid til dette.

Johnny Andersson er fortsatt fascinert av kultivering. Som pensjonist håper han å få mer tid til dette.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

– Da jeg først kom i kontakt med dyrking, det var under den grønne bølgen på 70-tallet, ble jeg umiddelbart glad i lynet. Tror et lite tørt grått frø som dette kan vokse til noe grønt. Jeg ble virkelig fascinert. Jeg har stått fast siden, sier Johnny.

Akkurat i tide til parets pensjonisttilværelse er neste grønne bølge gitt. Trenden ble ytterligere drevet av pandemien. Denne våren ble Runåbergs Fröer til og med tvunget til å stenge i en uke for å få tilbake alle bestillinger. Nøyaktig hvor mye virksomheten har vokst, er det imidlertid ingen informasjon om.

Posene med frø står på rekke og rad og venter på salg.  Hvert år holder frøselskapet stengt fra midtsommer til begynnelsen av desember, men åpner dagen etter DNs besøk.

Posene med frø står på rekke og rad og venter på salg. Hvert år holder frøselskapet stengt fra midtsommer til begynnelsen av desember, men åpner dagen etter DNs besøk.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

– Vi tar oss som regel tid til å gjøre det vi skal ved å sjekke hvor høy stabelen med trykte bestillinger er. Det er vanligvis rundt 5-10 centimeter i høysesongen, men i år var det kanskje 30 centimeter, sier Julia Adielsson, som er partner og tok over ledelsen av selskapet etter foreldrene.

Hvordan det blir neste sesong er fortsatt usikkert når DN besøker selskapet. Nettbutikken vil være stengt i seks måneder av gangen, men åpner for vekståret 2022 dagen etter. Forberedelsene er i full gang.

Avslutningsperioden er dedikert til eksperimentell dyrking, spiring og pakking av frøposer.

I et oppbevaringsrom testes frøspiring.  Prosentandelen skrives deretter ut på hver pose med frø.  I skapet er det 24 grader varmt.

I et oppbevaringsrom testes frøspiring. Prosentandelen skrives deretter ut på hver pose med frø. I skapet er det 24 grader varmt.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Laboratoriet er så langt unna dagens storskala fabrikkideal kan komme. Spireprøver utføres i overskapene og frømengden måles med kjøkkenutstyr. Rundt ti personer får hjelp til å pakke posene med brune frø og stemple dem for hånd. Det er kjedelig og tidkrevende, noe som har blitt en utfordring etter hvert som virksomheten vokser.

– Vi har vokst så mye de siste årene, så vi har ikke fulgt med, men nå begynner det å bli på grensen, sier Barbro Adielsson.

– Vi snakket om en pakkemaskin, som nok er nærmest for hånden fordi det er så mange poser. Men jeg synes også det er flott å kunne si at vi pakker alle sekkene med frø for hånd, sier Julia.

Runåbergs Fröer har sitt eget laboratorium på vestkysten, i en bygning fra 1800-tallet.

Runåbergs Fröer har sitt eget laboratorium på vestkysten, i en bygning fra 1800-tallet.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Det er en flott investeringsbeslutning for en liten familiebedrift. De vil ikke risikere å ta det av feil grunner hvis avlingen går ned.

– Det var en pandemi, så det er vanskelig å ta viktige avgjørelser etter helt spesielle omstendigheter. Folk vil kanskje reise til Spania i stedet for å gjøre tildelingen i år, du aner ikke. Det er veldig usikkert, sier Julia.

En ting er imidlertid sikkert. Økologisk vil de fortsette, selv om produksjonen er sårbar. Bare i år er rundt 40 sorter fjernet fra frøkatalogen fordi frøene ikke er tilgjengelige. En viss variant av zucchini var for eksempel på nippet til å forsvinne da den eneste svenske produsenten så avlingen sin ødelagt av villsvin. Familien har klart å finne sorten andre steder, men å kjøpe frø fra ikke-økologiske gårder er ikke et alternativ for dem.

– For mat er det grenseverdier for alt, men i frøfarmer er det ingen grenseverdier. Derfor brukes det mye sprøytemidler, sier Johnny.

Frøene de har tatt fra avlingene sine, samles i familieskuret.  De står for omtrent 20 prosent av utvalget.

Frøene de har tatt fra avlingene sine, samles i familieskuret. De står for omtrent 20 prosent av utvalget.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Det er imidlertid andre regler som kan være vanskelige, ikke minst for en liten familiebedrift. For eksempel kontrollerer EU hvilke sorter som er tillatt og import er omgitt av strenge regler. Familien kan for eksempel ikke lenger kjøpe villhvitløksfrø fra sin norske leverandør, da det kreves en såkalt helseattest som beviser at løken er sykdomsfri. Å få det tar for mye tid og penger for leverandøren.

– Du tror det kanskje ikke når du kommer hit i disse pittoreske omgivelsene, men det er mye politikk og lobbyvirksomhet i dette området, sier Julia.

Simon og Veronica fyller posene til en boks med 30 kg søtede ertefrø.

Simon og Veronica fyller posene til en boks med 30 kg søtede ertefrø.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Da Runåbergs Fröer ble født, var økologiske frø vanskelig å få tak i. Bedriften fikk raskt en kultform i dyrkingskretser og i dag er omsetningen på rundt 10 millioner. De har potensial til å vokse mer, men selskapets tre partnere slites mellom å bevare og renovere, opprettholde småskala og skalering. For den yngre generasjonen virker retningen imidlertid klar.

– Hovedmålet vårt er å spre økologisk landbruk i Norden, og derfor er det flott om det når en større masse. Det er flott at dyrkingen har blitt så stor, sier Julia Adielsson.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *