Hvem bør lese og hvorfor? Dette er spørsmål som stilles når Leserådet arrangerer leseløftsmøte i slutten av uken.

Läsfrämjandeträffen, et digitalt arrangement, arrangeres torsdag og fredag. Årets tema er lesingens politikk og retorikk.

Lesefremmende møtet, som arrangeres for fjerde gang i år, retter seg mot institusjoner, myndigheter og andre aktører som jobber med lesefremme. Foruten kunnskapsutveksling og synliggjøring av gode eksempler på leseløft, er tanken også at de ulike aktørene har mye å lære av hverandre.

Spørsmålene som stilles i løpet av de to dagene er i hovedsak: Hvordan ser politikk ut lesemessig? Hvordan defineres lesefremmende arbeid? Hvem bør lese? Og hvorfor?

23. september i fjor, på bokmessen i Gøteborg, brøt daværende kulturminister Amanda Lind nyheten om at det skulle opprettes et leseråd, med fokus på lesing for barn og unge. Leserådet er et høringsorgan under Kulturrådet.

– Siden Leserådet har blitt som et rådgivende organ i Kulturrådet og siden det var et så tydelig politisk tiltak og lesefremmende satsing å opprette et Leseråd, i tillegg til at lesingen for første gang er med i definisjon av selve programmet, syntes vi det var gøy å ha lesepolitikken som tema, sier Nina Ström og fortsetter:

– La oss se nærmere på hva som skjedde før dannelsen av Leserådet, det vil si de siste hundre årene, når det gjelder politiske tiltak og politisk retorikk om hvorfor det er viktig å lese og hvorfor vi leser for lite, hvorfor vi leser dårlig ting eller hva det nå var, forklarer Nina Ström. Hun har ansvaret for leseløftet i Kulturrådet, medarrangør av Leseløftsmøtet og skal selv lede en samtale med forfatter, psykolog og oversetter Jonas Brun om Hvem er redd for poesi?

Leseløftsmøtet gikk digitalt under pandemien og arrangørene har valgt å fortsette i den sporet. Nina Ström sier hun gjorde møtet mye bredere. Nå kan deltakere fra hele landet, også fra andre nordiske land, enkelt bli med. Nærmere 900 personer er påmeldt til arrangementet, som er gratis.

Journalisten og skribenten Augustin Erba er programleder, guide, for de to halvdagene som starter torsdag etter lunsj. Leseløftsmøtet starter med at han har en samtale med Magnus Persson i Leserådet, professor i litteraturvitenskap med pedagogisk orientering, om lesingens historie.

Blant foredragsholderne også Andreas Cervenka, Jonatan Unge og Pamela Schultz Nybacka. Et av de siste punktene i programmet gjelder den første rapporten fra Leserådet til regjeringen. Leserådet skal hvert år rapportere om sitt arbeid, og førstnevnte vil ta opp utfordringene og mulighetene i samarbeid for å fremme lesing. Rapporten skal legges fram tidlig i 2023.

– Jeg synes selvfølgelig hele programmet er kjempebra, men skal jeg velge noe, velger jeg panelsamtalene. Det er alltid gøy å ha samtaler der man kan høre ulike innspill og ulike perspektiver, der man får opplyste spørsmål fra ulike vinkler, sier Nina Ström.

En slik paneldiskusjon under Leseløftsmøtet 2022 er torsdagens debatt om skolebibliotek. Deltakere er Helene Öberg, president i Sveriges biblioteksförening, Peter Fredriksson, generaldirektør for den norske skoleadministrasjonen og Eric Haraldsson, bibliotekar ved Växjö-skolen. De to siste sitter begge i Leserådet.

Fredagens diskusjon handler om klasserommet, om hvordan lesing kan bygge bro over sosioøkonomiske skillelinjer. Rektor ved Järvaskolan, Helya Riazat, Fredrik Pettersson, driftsdirektør i ABF og Anna Lund, professor i sosiologi ved Stockholms universitet, deltar. Helya Riazat er også medlem av Skolerådet, der Kajsa Ravin, som også er direktør i Kulturrådet, også er president. Under overskriften Sammen gjør vi en forskjell vil Kajsa Ravin fortelle om det første året i Leserådet og se frem til 2023.