Overskudd av elektrisitet bør omdannes til grønt hydrogen

Politikere setter tøffe karbonnøytralitetsmål til tross for vage ideer om hvordan de skal nå dem. Standardløsningen for energi er lavkost fornybar energi.

Nettsiden elektrisk kart viser karbondioksidutslipp i sanntid per forbrukt elektrisitetsenhet. I fjor høst var Tysklands elektrisitet blant de svarteste i EU etter Estland og Polen. Den var åtte ganger mer skitten enn svensk elektrisitet, som hovedsakelig ble produsert med kjernekraft og vannkraft. Danmarks (vestlige region) elektrisitet var fire ganger skitnere enn Sveriges takket være norsk elektrisitetsimport, og vår dobbelt så skitnere (se Fingrid). Tysklands atomkrafthalvering har økt landets elektrisitetsutslipp med 10 prosent. Tyskerne skal betale Danmark for ikke å levere vindkraft ettersom det tyske strømnettet ikke klarer å overføre den ekstra strømmen for å erstatte fossil elektrisitet i de sørlige delene av landet. Er det slik du overholder Parisavtalen i den største EU-nasjonen?

Variasjoner i vindenergi kan kompenseres eller reguleres med vann- og termisk energi (kull, gass, bioenergi). EU, Norge, Storbritannia og Sveits har til sammen installert vannkraftkapasitet tilsvarende 30 % av dagens strømforbruk, mens produksjonen er på 10 %. Kun en del av vannkraften kan brukes til regulering.

Selv om vinden i snitt produserte like mye strøm som den forbruker, må en tredjedel produseres med regulerkraft fordi en tredjedel av vindens andel blir overskudd ved sterk vind. Utslippsnivået vil derfor være omtrent likt Danmarks. Tyskland har betydelig høyere utslipp fordi landets vindkraft kun produserer en fjerdedel av strømbehovet. Fullt utbygd vindkraft ville dekke halvparten av landets areal. For å bli karbonnøytral må karbondioksidet som produseres fra termisk energi pumpes inn i for eksempel gamle oljebrønner, det vil si CCS-teknologi, som begynner å bli lønnsomt med dagens priser på utslippsrettigheter.

Hydrogen presenteres som en løsning for en utslippsfri teknologi. En simulering, basert på vindkraftproduksjon i Finland, viser at hydrogenregulert vindkraft kontinuerlig kan levere en femtedel av den installerte kraften, det vil si 60 % mer vindkraft enn regulert termisk kraft. Overskuddselektrisiteten, ved sterk vind, omdannes til gassformig hydrogen som lagres for produksjon av elektrisitet ved svak vind. Når hydrogenlageret er på sitt maksimum, bør det være nok til å produsere hele en måneds strømproduksjon. En annen simulering indikerer at en kombinasjon av vind- og solkraft kan redusere lagringsvolumbehovet med en fjerdedel.

Faktisk har vi for lite vindkraft, veldig lite vannkraft, nesten ingen CCS-teknologi installert, ingen etablerte konsepter for hydrogenteknologi, kraftnett som knapt kan takle dagens transportbehov, ubetydelig transportkapasitet for å utjevne mellom land – mangel på elektrisitet presser prisene i taket. Med CCS-teknologi kan dagens elektrisitetsproduksjon gjøres utslippsfri uten å stenge termiske kraftverk. Overskuddsstrøm bør gjøres om til grønt hydrogen for å erstatte fossilt hydrogen i stedet for å ødelegge strømprisene.

Arne Nylund,

sivilingeniør, Espoo

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *