Høye priser på energimarkedet rammer svenske familier og bedrifter hardt. Den høyeste prisen betales av kunder i Sør-Sverige, elektrisitetssone fire.

Samtidig har Sverige blitt Europas største nettoeksportør av elektrisitet. Blant annet sendes svensk strøm til Tyskland via sjøkabelen Baltic Cable.

Siden det er mangel på kraftproduksjon i Sør-Sverige og overføringskapasiteten fra nord er begrenset, bidrar eksporten til å øke prisene i Sør-Sverige enda mer.

German Cable eies av det Malmö-baserte selskapet med samme navn. Baltic Cable mottar, akkurat som Svenska Kraftnät, såkalte flaskehalsinntekter når det er prisforskjeller mellom områdene det sendes elektrisitet mellom: jo større prisforskjell, jo større inntekter.

Overskudd på en halv milliard

Baltic Cable er på sin side heleid av det norske statlige energiselskapet Statkraft. På grunn av ustabiliteten i strømmarkedet har de siste årene vært lønnsomme for selskapet. I fjor ble inntektene fra flaskehalsen mer enn doblet til over 800 millioner svenske kroner, og resultatet ble en halv milliard.

Men det er ingenting imot i år.

SVTs analyse viser at Baltic Cable har tjent tre milliarder kroner så langt i år på grunn av store forskjeller i strømprisene mellom Tyskland og Sør-Sverige.

– Jeg er selv sjokkert over at det ble så høyt, sier Jan Brewitz, administrerende direktør i Baltic Cable.

Tidligere kunne selskapet ta ut aksjeutbytte, men nå havner milliardene på en egen internkonto som tilhører det norskeide selskapet. I flere år har det vært strid med Energimarkedstilsynet og dets tyske motpart om hvordan pengene skal brukes.

Spørsmålet gjelder også Baltic Cable Svensk strømnettde må investere inntektene fra flaskehalsen i strømnettet eller de vil kunne ta ut penger i form av aksjeutbytte.

«Det er ikke noe rart»

Jakob Norström, administrerende direktør i Statkraft Sverige og styreleder i Baltic Cable, beskriver de siste gevinstene som ekstreme. Samtidig er det klart.

– Det er Baltic Cable-penger.

Ifølge ham er jeg i utgangspunktet enig med Energimarkedstilsynet i at de skal få lov til å kreve inn en form for retur.

– Det er ikke noe rart med dette. I perioden hvor vi har hatt dårlige år og gode år, er dette en risiko. Slik fungerer markedet, sier Jakob Norström.

Striden om hvor mye fortjeneste selskapet kan tjene på, pågår fortsatt.

Vet du mer? Tips den undersøkende journalisten fra SVT