Partihøringen, arrangert av Läkeforeningen i Stockholm, viste mer tydelige forskjeller mellom partene sammenlignet med debatten med riksdagens medlemmer arrangert av Legeforeningen i forrige uke. Ikke så rart, kanskje, gitt at helsevesenet er et regionalt spørsmål og Stockholms leger kunne stille mer spesifikke spørsmål til partirepresentanter.

Venstrepartiet Jonas Lindberg, medlem av helsekommisjonen og medisinsk bistand i regionrådet, også spesialsykepleier, rev et par applauser da han representerte den røde blokken sammen med regionrådslederen i opposisjonen Aida Hadzialic (S). Regionrådspresident Irene Svenonius (M) og medlem av regionråd Amelie Tarschys Ingre (V) hadde imidlertid, i hvert fall ut fra de sterke reaksjonene fra publikum, litt vanskeligere å lytte til.

Saker for høringen tirsdag kveld var avgjort av medlemmer av det medisinske miljøet. Det første temaet var helsevesenets steder. Der sa Amelie Tarschys Ingre at de liberale ønsker å åpne 200 nye.

– Vi tar sikte på om lag 85 % sysselsetting for å skape de nødvendige marginene for personalet og redusere ventetiden for pasientene. Til dette trengs flere ansatte og redusert administrasjon og lidelses-IT, sa og la til at det er nødvendig at geriatrien får mer bistand sammenlignet med i dag og at primærhjelpen styrkes.

Irene Svenonius sa sterk primæromsorg hindrer folk i å måtte havne på sykehus.

– Vi må fortsette å styrke avansert hjemme- og aldershelsetjeneste. Men vi har investert ressurser i sykehus i en årrekke, sa han.

Partene var glade for å utarbeide ulike tall. M og de sa at det i dag er flere omsorgsplasser enn før, mens V og S har sagt at det er færre innlegg per innbygger kur.

Jonas Lindberg har vist til opplysningene som Stockholmsregionen sendte til Inspektionen for assistans och assistans (Ivo), der det heter at det i dag er færre omsorgsplasser enn i 2016.

– Det vi trenger nå er å lage en handlingsplan der vi fastsetter et referansepunkt for hvor mange bistandsplasser til nivået av befolkningen vi skal ha, fordeler ressurser og forvalter dem deretter. I dag er det ikke gjort, sa han og la til at effektivitetskravene må fjernes og beregningen av godtgjørelsen må økes slik at den tilsvarer kostnadsøkningen.

Et annet tema som Stockholm-legene valgte for kvelden var nødstrømmer. Mottakene er vanskelige å administrere, det er mangel på personale og lokaler, legene ønsker å se en ny bistandsstruktur. Er det behov for et nytt sykehus eller kanskje en større legevakt ved Karolinska Universitetssykehuset?

Jonas Lindberg har vist at anslagene for regionen for år 2040 tilsier at det kan være behov for andre 800 nye somatiske innleggelser, hvorav de geriatriske bør være 300 flere.

– Jeg begynner å komme frem til at de sykehusene vi har ikke er nok, men at vi før eller siden trenger ett til, sa hun i motsetning til Irene Svenonius sin holdning om at det ikke er flere sykehus på bordet, kl. i hvert fall ikke for øyeblikket.

Han fortsatte å kommentere hvordan legevakten til Nya Karolinska i Solna har blitt en såkalt intensivavdeling som tar imot et betydelig lavere antall pasienter:

– Fremfor alt må det bestemmes at legevakten, som tidligere var åpen for alle til Nya Karolinska, og at denne rådgivningen er stengt, skal åpne opp og at arbeidsmengden skal fordeles bedre i hele regionen.

Han ønsker også et styrket akuttsystem av allmennleger med områdeansvar, og ikke dagens første planer som ifølge ham fragmenterer akuttstrømmene.

Førstehjelp er et mye debattert tema. Blant annet har den svenske föreningen för allmennmedisin og Stockholm Health Appeal bedt om at beslutningen om å åpne flere nærbilder trekkes tilbake. I dag er det elleve nærbilder, med vedtak om to andre. De liberale ønsker også å åpne to til.

Aida Hadzialic sa at S historisk sett har vært positiv til nærbilder, men den holdningen har endret seg.

– Vi bør nok gå tilbake til pulten og evaluere – gikk det egentlig som planlagt? Jeg synes ideen var god, men vi vet også at pasienter havner mellom setene og at det skaper problemer for dere, både på akuttsykehus og i primærhelsetjenesten.

Irene Svenonius og Amelie Tarschys Ingre var derimot nære kutt i forsvaret. Amelie Tarschys Ingre påpekte at 350.000 pasienter ble behandlet på intensivavdelinger i fjor. Ifølge Helse- og legeforvaltningen vil de fleste pasienter ellers trenge behandling på akuttsykehus.

– Kommer de til akuttsykehus vil vi få en enda verre situasjon på akuttsykehus. I stedet kan de behandles på et lavere omsorgsnivå, det er raskere for pasientene og det er billigere for regionen.

Johan Styrud, president i Läkeforeningen i Stockholm, sa både før debatten at foreningen organiserte den for å bringe helsespørsmålene tilbake på dagsorden, etter at de måtte ta et skritt tilbake for andre ting i politikken .

– Det var en god diskusjon, kort og kjipt. Jeg er en del av målet, men jeg er veldig fornøyd.

Er det blitt tydeligere hvor partene er?

– Ja, jeg synes det har blitt litt klarere. Helsespørsmål har så langt vært en glemt sak ved valg.

I salen var også Sara Banegas, overlege ved Praktikertjänst og tidligere leder ved Ekerö behandlingssenter, og tidligere hyllet av både Legeforeningen og Distriktslegeforeningen for sitt leder- og påvirkningsarbeid.

– Jeg syntes det var veldig bra at de alle fire hadde fått fast lege i agendaen. At uansett hva flertallet er, er dette et målbilde. Og for alle å snakke om en satsing på primærhelsetjenesten, det er lovende, sa han etter debatten.

– Det som manglet i dag var en skikkelig satsing på arbeidsmiljøet. Ingen tok saken seriøst.

Debatten i sin helhet er publisert på Den svenske legeforeningens YouTube-kanal.

Les også:

Riksdagspartiene er enige om behovet for langsiktige investeringer