Menneskerettighetslovgivning i Tyskland og Norge, men EU utsetter spørsmålet til fremtiden

I forrige uke vedtok både Norge og Tyskland sine egne lover om samfunnsansvar for menneskerettigheter. I EU varslet imidlertid EU-kommisjonen at forslaget om den såkalte menneskerettighetsdue diligence, HRDD, ville bli forsinket. Et forslag skulle vært lagt frem før Europaferien, men nå skal et forslag legges fram så snart som mulig til høsten.

Ifølge det norske lovforslaget, vedtatt torsdag på Stortinget, kan selskaper som bryter reglene bli bøtelagt. Selskapene kan imidlertid ikke holdes ansvarlige i retten.

Den tyske loven som ble vedtatt på fredag ​​og trer i kraft i 2023 sier at selskaper må undersøke menneskerettighetsrisiko gjennom hele forsyningskjeden. Det er ingen sanksjoner i loven, i stedet vil det lages en tilleggslov hvor de rettslige tiltakene er tydeligere definert.

EUs manglende evne til å fremme eget lovforslag kan ifølge avisen Omvärlden, som har fulgt saken i en rekke artikler, skyldes sterkt press fra bedrifter og sektororganisasjoner som motsetter seg de nye kravene.

«Vi vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje det er fordi det er press fra sterke selskaper som ikke liker ideen. EU-kommisjonen må se på disse lovene og gi den et løft,» sier Ulrika Sandberg, forretnings- og rettighetsekspert mennesker hos Amnesty International Sverige, hos magasinet Omvärlden.

I tillegg til Norge og Tyskland er HRDD-lovgivning i kraft i Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sveits. Den svenske regjeringen har valgt å avvente neste EU-regelverk.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *