Mener norsk jernbaneteknologi kan gi betydelige energibesparelser i Europa – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

– Vel, jeg bruker ikke strøm i det hele tatt, sier lokfører Kjetil Mork mens toget går på sporene til Gjøvikbanen.

– Vel, jeg gir alt tilbake til anlegget.

– Samler du strøm?

Kjetil Mork-lokomotivet er alltid oppmerksom på energiforbruket ved kjøring på Gjøvikbanen.

Foto: Astri Husø / NRK

– Jeg lagrer rett og slett strøm. Så det er noen som kan lage kaffe med strømmen jeg produserer, fleiper han.

Systemet som gjør at Mork kan spare energi heter «Erex». Den lar sjåførene se hvor mye strøm toget bruker, sparer og produserer til enhver tid.

Økokjøring og strømgjenvinning kan spare mye strøm, selv i Europa. Fra neste år vil EU kreve at alle tog på kontinentet skal være utstyrt med energisparende teknologier. Dersom alle adopterte Erex, mener EU og Bane Nor at dette kan ha en betydelig effekt med tanke på energisparing.

– Teknologien blir evaluert i EU og anslås å matche forbruket til 35 millioner husholdninger når det gjelder potensielle besparelser. Det er virkelig kjempestort, sier Bane Nor Energi-direktør Terje Stømer.

Terje Stømer, Direktør Bane NOR Energi

12 ÅR: Erex er utviklet av Bane Nor og har vært i bruk siden 2007. Den kan nå være på vei til hele Europa.

Foto: Astri Husø / NRK

Tallet kommer ifølge Stømer fra beregninger utført av EU. Beregningene vil være basert på spart energiforbruk til tog i land som allerede bruker denne typen teknologi.

Gjennom samarbeidet kalt «Eress» brukes «Erex»-systemet nå av 50 jernbaneselskap i syv europeiske land. På norske jernbanelinjer er det 500 tog som bruker systemet.

Bane Nor begynte å utvikle teknologien i 2004 og den har vært brukt i Norge siden 2007.

Tyskland OG Frankrike jobber med å utvikle egne systemer for energieffektiv kjøring, men resultatene er foreløpig ukjente. Bane Nor og resten av Eress-partnerskapet stiller spørsmål ved dette.

– Erex er klar til bruk og følger europeiske standarder satt av EU, så det er ingen grunn til å ikke bruke systemet vårt, sier Stømer.

Informasjon påvirker atferd

Sintef-forsker Andreas Dypvik Landmark sier han ikke kjenner til lignende prosjekter andre steder i verden og at det er generell enighet i bransjen om verdien av Erex-teknologien.

Han sammenligner det med elbiler, der sjåførene får informasjon om effektiviteten av kjøringen. Når sjåføren mottar informasjon om kjøringen sin, påvirker det hans kjøreatferd.

– Spørsmålet blir da hva man skal gjøre med informasjonen man får. Denne teknologien kan bidra til å bygge systemer som motiverer sjåføren til å kjøre fornuftig, sier forskeren.

Han påpeker at en ulempe er at en større mengde informasjon utgjør et element av overvåking, så informasjonen må brukes fornuftig. Han påpeker at dette problemet ikke er unikt for denne teknologien

Spar strøm og penger

Med en mer energieffektiv kjørestil kan strømforbruket reduseres betydelig, noe som igjen fører til kostnadsbesparelser.

– Det gir oss store besparelser i strømforbruket vårt. Og nå ser vi at vi kan returnere ca 35 % av strømmen vi til enhver tid bruker, sier Øystein Gullaksen, dagleder i Gjøvikbanen.

Øystein Gullaksen, daglig redaktør i Gjøvikbanen

GLADLAKS: Daglig direktør i Gjøvikbanen, Øystein Gullaksen, er godt fornøyd med Erex-systemet som gjør at tog kan spare store mengder strøm.

Foto: Astri Husø / NRK

Bane Nor er nå klare til å tilby teknologien til flere land.

– Vi har utviklet et system som kan måle forbruket til alle tog, uavhengig av hvor de befinner seg, over hele Europa, sier Stømer, direktør i Bane Nor Energi.

Lokfører Kjetil Mork er glad for at han takket være teknologien ikke bruker mer strøm enn nødvendig.

– Når du ser hvor mye strøm du bruker, er det veldig fint at du ikke bare brenner det på taket og ikke brenner det for kråkene. Her kan du bruke alt, sier Mork.

Les også:

Nye EU-krav kan tvinge frem Nord-Norgebanen



Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *