Kriminalitet og segregering ble et stort tema i Magdalena Anderssons installasjonstale. Jeg nøler ikke et sekund med å fortsette å skjerpe sanksjonene, sa han og beskrev hvordan organisert kriminalitet og kriminelle gjenger tar over deler av samfunnet.

Magdalena Andersson konkluderte selvsagt med at det er her neste års valg kan avgjøres og at sosialdemokratene må fremme sine standpunkter i denne saken.

Et konkret forslag han la fram i sitt innlegg gjaldt strengere krav for å motta økonomisk bistand, det som tidligere ble kalt sosialstønad. De som mottar økonomisk støtte må tvinges til å lære svensk eller til å jobbe et visst antall timer i uken.

Risikerer ny knirk

Visst, sosialdemokratene har tidligere vært på disse tankegangene, men ikke så tydelig. Og det at moderate går etter lignende forslag ser ikke ut til å plage Magdalena Andersson. Heller ikke at de danske sosialdemokratene gjorde det samme.

Etter talen å dømme får Magdalena Andersson nå handlingsrom for å fortsette å finpusse politikken på disse områdene. Det kan skape et nytt knirk hos samarbeidspartneren til De Grønne, men også for et annet parti som sosialdemokratene kan bli avhengige av: Venstre.

Selv innenfor ditt eget parti kan det komme kritikk dersom politikken kommer for nær svenske moderater og demokrater. På den annen side er historien full av partier og politikere som gjennom triangulering har klart å erobre eller opprettholde makten.

Gaver til bygningsarbeidere og pleieassistenter

Men skarpere politikk mot kriminalitet og segregering var ikke det eneste hovedbudskapet i Magdalena Anderssons installasjonstale. En annen var hennes stilling som sosialdemokrat. Der ble talen også overraskende ideologisk.

Han snakket lenge om hvordan han mener at sosialdemokratisk ideologi har vunnet kampen mot markedsliberalisme og deregulering. Han stilte spørsmål ved selskaper og venturekapitalister som tjener store penger på skole og velferd. Samtidig berømmet han bygningsarbeiderne og pleieassistentene og deres arbeid. Det var tydelig at hun i talen din prøvde å skjære ut et bilde av seg selv som en klassisk grå saus, som er litt igjen i den økonomiske politikken.

Hardere klyper enn Löfven

Interessant nok refererte han ingen steder i åpningstalen til Olof Palme, noe sosialdemokratiske partiledere vanligvis gjør når de taler på en partikongress. I stedet henviste Magdalena Andersson til en annen sosialdemokratisk partileder hun kanskje føler seg mer knyttet til, Göran Persson. Dette er også et tegn på hva som kan skje hvis og når det finner sted i Rosenbad.

Foreløpig må det også levere politiske resultater. Det er som kjent ikke nok å holde politiske taler. Og her er potensielle hindringer, ikke minst blant samarbeidspartiene i Riksdagen. Både de og statsrådene vil også oppleve en sosialdemokratisk partileder som ikke bare er mye mer direkte, tryggere og tydeligere i kommunikasjonen enn sin representant. Hvis han blir statsminister, vil statsministeren også ha en sjef som har mye tøffere klyper og vil lære å kreve tøffere resultater enn Stefan Löfven.