Det har vært mye snakk om hvordan NATO kan beskytte Sverige dersom vi slutter oss til forsvarsalliansen, men Sverige ville også bidra til NATO flere steder, ifølge eksperter SVT har snakket med.

– Vi har en del sterke kort, ikke minst luftfarten. Det hadde vært naturlig for Sverige å bidra til «NATOs luftpoliti», sier Ann-Sofie Dahl, NATO-advokat, førsteamanuensis i internasjonal politikk og tilknyttet Atlanterhavsrådets tenketank.

Han mener svenske soldater ved tiltredelse kan være en del av NATOs internasjonale tropper stasjonert i de baltiske statene.

I et scenario hvor de baltiske statene er truet, vil svensk territorium kunne brukes til å fly i luftforsvaret og skipstrafikk kan passere gjennom Østersjøen. Det ville rett og slett vært lettere for tropper fra for eksempel Norge og Danmark å komme til unnsetning ved et angrep på de baltiske statene.

Ubåter og luftstyrker med høy tilgang

Magnus Christiansson mener svensk luftfart blir sett på som moderne og relevant og ville forbedret muligheten til å rapportere rekognosering for NATO. Dette er dels JAS Gripen men også andre signaloppklaringsfly. Videre er luftfart smidig og kan vises til omverdenen.

I tillegg til luftfart blir svenske ubåter også sett på som en stor ressurs for NATO.

– De er i verdensklasse og vanskelige å finne. Hvis det er det, vil det være vanskelig for Russland å flytte til Østersjøen.

De svenske marinestyrkene verre

Når det gjelder marinen, er de svenske styrkene imidlertid dårligere. Magnus Christiansson sier militærkorvetter ikke har godt luftvern og spor som kan plasseres på vestkysten for å beskytte havnen i Gøteborg.

Samtidig er det amerikanske militæret på vakt mot å gå inn i Østersjøen med store krigsskip.

Den tidligere amerikanske militærattachéen sammenlignet det med «en knivkamp i en telefonkiosk» og fant ut at det er lett å slå ut store skip i Østersjøen.

«Årsaken til Baltikum blir vår sak»

Dersom Sverige og Finland slutter seg til NATOs forsvarsallianse, vil Østersjøen i realiteten bli et NATO-innsjø hvor alle land rundt Østersjøen, unntatt Russland, er NATO-medlemmer. For NATO ville det vært enklere både for rekognosering og transport, og de som ville ha størst nytte av de nye medlemmene er de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen.

– Saken til de baltiske landene vil være Sveriges sak helt fra starten. I dag er det et spørsmålstegn om hva som ville skje dersom de baltiske statene ble angrepet. Det spørsmålstegnet ville bli rettet opp. Det ville vært en stor reell forandring, sier Magnus Christiansson, lektor i militærvitenskap ved Försvarshögskolan i Sverige.