Konflikt med Moskva. Berørte skandinaviske land | Tyskland – gjeldende tysk politikk. DW-nyheter på polsk | DW

De siste dagene og ukene har ingen nyheter om konsentrasjonen av russiske tropper på den ukrainske grensen blitt publisert i overskriftene verden over. Men det faktum at tre skip fra den russiske marinen seilte fra Nordsjøen gjennom Store Danske Belt og inn i Østersjøen har gått upåaktet hen i mange land. Det gikk imidlertid ikke upåaktet hen av de skandinaviske landene, som i økende grad er bekymret for russiske militære manøvrer.

Sverige

Regjeringen i Stockholm reagerte umiddelbart, og sendte flere pansrede kjøretøyer til den baltiske øya Gotland sent i forrige uke, og soldater har patruljert gatene siden den gang. Omtrent 60 000 mennesker bor på øya som ligger i sentrum av Østersjøen og bare 350 km i rett linje fra den russiske ekklaven Kaliningrad. Spesielt i den pittoreske havnebyen Visby, hovedstaden på øya, kan du se militæret overalt. Stockholm står overfor det verst tenkelige scenario, at Russland i nær fremtid kan nå ikke bare Ukraina, men også de baltiske statene: Estland, Latvia og Litauen, og dermed komme farlig nær Sverige. Selv om landet ikke tilhører NATO, samarbeider det tett med Alliansen. Siden den russiske annekteringen av Krim i 2014 har Stockholm igjen økt forsvarsfinansieringen. Og i 2017 gjenopprettet den også den obligatoriske militærtjenesten.

Gotland er egentlig en ferieøy, men svenske soldater har patruljert den siden forrige uke

Finland

Med en grense på 1300 kilometer er Finland nærmere Russland enn noe annet europeisk land. Finland er heller ikke medlem av NATO, da det ikke er flertall for å gå inn i den vestlige forsvarsalliansen, selv om dette alternativet har vært inkludert i regjeringens politiske agendaer i mange år. Helsingfors-regjeringen anses å være svært pragmatisk i forholdet til Moskva, men dette faktum kan ikke skjule den nåværende økende mistilliten til Russland. Det klareste signalet så langt om å vende seg bort fra Kreml kom i desember i fjor. Statsminister Sanna Marin har satt en stopper for en lang strid om kjøp av nye kampfly og bestilt 64 toppmoderne F-35-fly fra det amerikanske selskapet Lockheed Martin. De koster 8,4 milliarder euro. Etter at Russland krevde at ingen andre land skulle bli tatt opp i NATO i slutten av desember, gikk Marin enda lenger. I begynnelsen av januar, i et TV-intervju, sa han i Moskva: «Vi vil ikke bli utpresset».

Danmark

Regjeringen i København følger en dobbeltstrategi med Moskva. Først, som Sverige, styrket den sin tilstedeværelse i Østersjøen med en annen fregatt og tallrike F-16 jagerfly og sendte 200 soldater. Siden Danmark er et grunnleggende medlem av NATO, er misjonen i Baltikum under Alliansens øverste kommando. Danskene på sin side har bestemt seg for å støtte Ukraina, rystet av konflikten med Russland, med en sum på 22 millioner euro. Og den danske utenriksministeren Jeppe Kofod uttrykte sin bekymring på Twitter etter å ha besøkt konfliktområdet øst i Ukraina for noen dager siden, inkludert cyberangrep på regjeringens nettsteder.

Norge

Norge har vært medlem av NATO siden 1949. Forsvarspolitikken har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle for landets identitet, med rundt 8000 unge mennesker som avtjener verneplikt hvert år. Norge er atskilt fra Russland med en nesten 200 kilometer lang landgrense, og begge landene konkurrerer om innflytelsessfærer i Arktis. Det er derfor også av denne grunn at Oslo jobber med å demonstrere militær beredskap. Relativt nylig forhandlet den norske regjeringen fram en ny militæravtale med USA som gir amerikanere tilgang til fire militærbaser de kan bruke i tilfelle krig. I tillegg vil det i månedene mars og april arrangeres NATO Cold Response-øvelsen på norsk territorium, en av de største militære manøvrene siden slutten av den kalde krigen, der om lag 35 000 soldater fra 28 NATO-land og andre land skal delta partner i trening.

I mellomtiden arbeider Oslo-regjeringen ikke bare med russiske militærmanøvrer, men fremfor alt russiske cyberangrep. I et intervju med en avis tidligere denne uken sa statsminister Jonas Gahr Store at russiskstøttede hackere allerede hadde «kartlagt» datasystemene til store norske institusjoner som parlament og regjering.

Vil du kommentere denne artikkelen? Gjør det på Facebook! >>

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *