Konferansier: «Respekt vil revitalisere det europeiske sosialdemokratiet»

Kort tid etter at Magdalena Anderssons regjering tiltrådte, ble Olaf Scholz tatt i ed som den første sosialdemokratiske regjeringssjefen på 16 år i Europas mektigste nasjon. Maktskiftet i Berlin førte til at New York Times stilte spørsmålet om en ny samlingstid for sentrum-venstre-styrkene, som nå regjerer i ni av de 27 EU-landene.

Posten som kansler gikk til Scholz etter at mer enn 800 000 tidligere S-velgere kom tilbake til SPD fra både venstre og høyre.

En av forklaringene Scholz sin inspirasjon fra boken til den amerikanske filosofen Michael Sandel «The tyranny of merit» regnes for å være den rungende suksessen. I globaliseringens tid er ikke mer hardt arbeid og mer utdanning nok til å bekjempe arbeidsledighet og lave lønninger.

Elitens feil var å ikke innse at det var en indirekte fornærmelse når de, apropos ulikhet, svarte at «hvis du sliter i den nye økonomien, så er din feil din feil», sier Sandel.

Scholz» svar i valgkampen var: i stedet for lange forklaringer og statistikker, ordet «respekt», som han også sa i sin tale på vennekongressen til det svenske partiet i Gøteborg. «Vi har forsøkt å nærme velgerne med respekt, det er det alle venter på. Respekt i privat- og arbeidslivet.» Han konkretiserte viktigheten av et pensjonssystem som folk kan stole på og kravet om boliger til alle.

Dens regjering, som består av åtte kvinner og åtte menn, er basert på en solid koalisjon av SPD-er, grønne og liberale FPD-er. Arv/arv-forholdet er basert på solide forarbeid over flere måneder av de tre partene, et arbeid som munnet ut i et detaljert dokument på 177 sider med tittelen «Våg å komme mer. En allianse for frihet, rettferdighet og bærekraft”.

«Det var slik tiden egentlig startet etter Merkel-tiden, heter det i en kommentar. Det er også viktige samarbeidsområder med de svenske sosialdemokraterna.

Tittelen «Dare More Progress» er et nikk til talen i Willy Brandts store program «Dare More Democracy. Security, Freedom and Justice» på SPD-kongressen i Bonn i 1971, der daværende partileder snakket i ord som lignet Scholz sine. melding: «Sosialdemokratene står på innbyggernes side, som ønsker å leve i trygghet».

I de internasjonale delene av dokumentet er det mye å lære selv for svenske partivenner, hvis de også våger mer.

Strengere regler for våpeneksport et forbud mot eksport til land involvert i krigen i Jemen vil gjelde og innføres umiddelbart. En undersøkelse av operasjonen i Afghanistan gjennomføres ved hjelp av vitenskapelig ekspertise og resultatene vil innarbeides i mandater for fremtidige utenlandsoppdrag.

Russisk-tyske forhold beskrives som «dypte og mangfoldige». «Vi anerkjenner viktigheten av våre respektive nasjonale interesser og betydelige og stabile relasjoner og fortsetter å kjempe for dette. Vi er klare til å fortsette med en konstruktiv dialog. Vi tar hensyn til begge parters interesser på grunnlag av folkerettens prinsipper, menneskerettigheter og den europeiske fredsorden, som Russland også er forpliktet til.

Det understrekes ytterligere at «et mer demokratisk, aktivt og strategisk suverent EU er grunnlaget for fred og velstand» og at Tyskland bekjenner seg til «en multilateral og lovbasert verdensorden» etter FNs modell. Det må settes inn tøffere tiltak mot ulovlige EU-medlemsstater. Regjeringen må opprettholde 0,7 prosent-nivået for bistand og bevilge 0,2 prosent til de fattigste landene. Barnefattigdom må bekjempes.

Men det klareste og mest nyskapende er beslutningene og målene for sikkerhetspolitikken. Den regjerende alliansen ønsker å se en «reell og kraftig atomnedrustning». «Målet vårt er fortsatt en verden fri for atomvåpen og et Tyskland fritt for atomvåpen.» Koalisjonsregjeringen erklærer sin intensjon om å delta konstruktivt som observatører i den kommende konferansen for partene til FNs konvensjon om forbud mot atomvåpen (TPNW).

Dermed blir Tyskland det andre NATO-landet, etter Norge, blir med som observatør. Dette til tross for eksplisitt misbilligelse fra USA og NATO.

Koalisjonsregjeringen har vist bevis på godt internt samarbeid, sivilt mot overfor Pentagon og NATOs atomvåpenallianse, og har vist respekt for den brede folkelige og globale kampanjen mot atomvåpen.

For Sverige, som ikke-NATO-medlem, var det åpenbart ikke vanskelig å bli med som observatør. Men av en eller annen merkelig grunn stoppet de der. Vi stemte for TPNW i FN – i en ånd og tradisjon som for sosialdemokrater begynte med Östen Undéns anti-atomplan i 1961 og ble objektivt og aktivt administrert av Alva Myrdal, Inga Thorson, Olof Palme, Maj-Britt Theorin, Anna Lindh, Lena Hjelm-Wallén og Margot Wallström.

Nå er forbudet internasjonal lov. I september i år ble Chile det 56. landet i verden og det 13. i Latin-Amerika som ratifiserte TPNW. Fem andre søramerikanske land er i ferd med å bli med. Derfor vil hele Latin-Amerika snart være en atomvåpenfri sone.

Så klokt og ansvarlig Åland allerede er!

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.