– I Kina er det en helt annen aksept for hva staten kan gjøre med sine innbyggere, sier Björn Cappelin i National Knowledge Centre on China.

Kinas nasjonale internettreguleringsmyndighet, Cyberspace Administration of China ( CAC ), bør snart innføre tiltak for å begrense skjermtid for barn og unge. Forslaget var åpent for «offentlig diskusjon» frem til 2. september. Dette betydde at publikum kunne henvende seg til autoritet med sine meninger.

Når de nye reglene trer i kraft, må alle produsenter av operativsystemer, telefoner, datamaskiner, apper og appbutikker ha en «barnebrukermodus», noe som betyr at du ikke vil kunne bruke telefonen etter to timer. Nyhetsbyrået Bloomberg beskriver endringene som verdens mest restriktive for bruk av Internett.

– Det er en langsiktig ambisjon fra myndighetenes side om å begrense unge menneskers tilgang til det de anser som tidskastende apper og spill, sier Björn Cappelin, nestleder ved National China Knowledge Center ved Institutt for utenrikspolitikk.

Han påpeker at vedtaket er berettiget ut fra et folkehelsesynspunkt, da folk kan ha problemer med nærsynthet. Det er også en frykt for at barn skal bli avhengige av internett.

– Så er det en politisk bakgrunn som innholdet bør nå unge rundt, understreker han.

Loven anses som dårlige nyheter for en rekke internettjenester som Tencents WeChat. Bytedance, som eier Tiktok, forventes også å bli påvirket til tross for at selskapet ikke er børsnotert.

Selskaper er vant til å håndtere sensur. Men det er vanskelig å si hvor mye av virksomheten deres som er påvirket av de nye reglene.

– En stor del av bedriftenes innhold er rettet mot ungdom. Å sette retningslinjene ut i livet og sette opp kontrollsystemer vil koste penger, sier Björn Cappelin.

Teknologibransjen i Kina ser tilbake på tøffe år, påpeker han.

– Ordningen har satt i gang en slags kampanje i 2021 med en rekke belastninger på bedriftene. Beijing følte at den hadde blitt for sterk og hadde for stor innflytelse over innbyggerne. En konsekvens har vært at noen har måttet dele opp virksomheten.

Den kinesiske økonomien er i en skjør tilstand basert på flere indikatorer: høy ungdomsarbeidsledighet, fallende forbrukerpriser, redusert eksport og bekymring for en gjeldsbelånt eiendomssektor.

Ifølge Björn Cappelin er den stammende økonomien knyttet til at Kinas forretningsklima har blitt betydelig forverret de siste årene.

– Politiske prioriteringer av partier er høyere enn økonomisk vekst. Partiet er tydelig på at det ønsker å kontrollere forholdene til selskapene. Dette er en medvirkende årsak til at den økonomiske oppgangen ikke har startet etter pandemien.

Han påpeker at det er vanskelig å få et representativt bilde av hva folk egentlig tenker om i påvente av internettregulering fordi tilgangen til informasjon er sterkt begrenset.

– Jeg har deltatt i noen rapporter der folk uttrykker kritikk, og sier det er for tungt og det vil påvirke nettbaserte virksomheter og skapere.

– Det er dette ungdommene vil drive med. Nå lager myndighetene et kjedelig internett i kritikernes øyne. Men jeg antar at mange foreldre i Kina spontant tror at dette gir dem push for å begrense overdreven skjermvisning.

WHO anbefaler at barn mellom to og fem år ideelt sett bruker mindre enn en time om dagen foran telefonen, nettbrettet eller fjernsynet. Land som Danmark, Norge, Tyskland og Frankrike har nasjonale anbefalinger. I Norge oppfordres barn opp til to år til å unngå skjermer helt.

I Sverige er én av to foreldre med barn i barne- og ungdomsskolen bekymret for at barna deres sitter foran skjermer, ifølge en undersøkelse Internet Foundation.

Folkehelsetilsynet har mottatt bl.a oppdrag å produsere informasjon om det. Basen skal rapporteres i 2024.

Den grunnleggende forskjellen fra Kina er visjonen og aksepten for hva staten kan gjøre med innbyggerne, påpeker Björn Cappelin.

– Staten påtar seg ofte rollen som streng far, som fører tilsyn og utdanner befolkningen. Det handler både om hvor mye du har lov til å se på skjermen og hva du ser på.

Viktig i denne sammenhengen er de harde nedstengningstiltakene som ble pålagt av Kina etter pandemien, som tvang folk til å bruke digitale tjenester for å få kontakt med andre. Barn har blitt vant til å være koblet til fjernundervisning.

– Dette har ført til bekymring for at ungdom har blitt eksponert for mye på internett, sier Cappelin.

– I Kina hevdes det at unge mennesker ikke har noen fremtidsutsikter. Partiet ser det som en trussel mot samfunnsutviklingen. Disse nye forskriftene blir da en måte å bekjempe symptomene på, snarere enn de grunnleggende årsakene.