Den siste skiskytterkonkurransen var en tydelig scene under vinter-OL 2022.

Martin Ponsiluoma tok hjem et sølv i massestarten for menn. Den 16. svenske medaljen i lekene. Den 17. er allerede forsikret i curling for menn. Sverige har aldri vunnet så mange medaljer og aldri flere gull enn de syv svenskene vant i Beijing.

Før Martin på mål var nordmannen Johannes Thingnes Bø.

Norge er mer enn det dobbelte av Sverige både når det gjelder medaljer og gull.

Gull i skiskyting var Norges 15. i kampen. Ingen land har vunnet mer. Canada vant 14 gullmedaljer ved hjemme-OL i 2010, noe Norge rørte ved for fire år siden.

Det var da Norge vant Lillehammer-OL i 1994 at landet startet et initiativ som skapte en gullalder som fortsatt holder.

Ingen land er så bredt på topp som Norge i vinter-OL. Teamet har også noen nøkkelpersoner som perfekt setter inn den beste formen.

Mars Olsbu Røiseland har tatt én medalje (to gull, to bronse) i alle de fire individuelle skiskytterkonkurransene som startet i OL. Johannes Thingnes Bøs sesong var et stort spørsmålstegn frem til OL. Når han forlater Kina, tar han med seg fire ferske gull og én bronse.

For norsk idrett det er det beste at eliteidrett snart kan skille seg fra tvangsekteskapet med Kina.

Det er en historie om Nobelprisen, laks og norsk skikunnskap.

Det startet med kritikeren av det kinesiske regimet Liu Xiaobo som mottok Nobels fredspris i 2010. Nobelkomiteen er uavhengig. Det kjøpte ikke Kina, som mente at politikere fra det norske stortinget sto bak valget.

En diplomatisk og økonomisk krise brøt ut. Blant annet har Kina i stor grad stoppet norsk laksehandel.

I 2010 hadde Kina kjøpt 100.000 tonn laks årlig fra Norge. 94 % av den kinesiske laksehandelen var norsk. Dette tallet vil falle til tre prosent i 2015.

Samme år var Kina vertskap for vinter-OL 2022.

Og så hadde plutselig den norske regjeringen med Erna Solberg et ess å sette på plass for å tine opp frosne forhold til Kina:

Norsk vintersport.

To år senere det ble signert en sportsavtale mellom Kina og Norge. Avtalen ga blant annet at landene skulle konkurrere i hverandres internasjonale konkurranser. Derfor har den typen Norge-protester mot Beijing-OL som ble gjort når det gjaldt boikott av fotball-VM i Qatar aldri blitt hørt.

Skikongen Johannes Høsflot Klæbo har etterlyst en tydeligere offisiell norsk kritikk av Kina som vertsland for OL. Sportsavtalen fungerte som en talsperson.

Avtalen slår også fast at Norge skal trene kinesiske skiløpere og ledere innen langrenn, skiskyting, hopp og nordisk kombinasjon.

Det som har skapt sinne og kritikk i Norge mest er informasjonen politikerne presset på om sporten da avtalen ble skrevet.

Erna Solberg sa lederne i idrettsbevegelsen har signert avtalen. Dokumenter produsert av TV-kanalen NRK viser at dette ikke er tilfelle. Etter det har ikke Solberg ønsket å si mer om saken.

Den tidligere presidenten i Norges OL- og idrettsforbund sier Tom Tvedt det var en katastrofe at sporten ble brukt i et politisk spill.

– Når jeg ser tilbake, burde jeg ha satt beina i været og sagt at sporten ikke kom til å gå videre med avtalen, sier han til NRK.

Gudmund Skjeldal er forfatter og tidligere landslagsløper. Han kaller avtalen «helt forferdelig».

– Det er ikke bare Kina sportsvaskingen, det gjør visstnok norske politikere også når det trengs, sier Skjeldal til VG-avisen.

Sportsavtalen går ut i april og man kan si at den ikke var noen suksess for Kina.

Mer enn 60 nordmenn med ulik skikunnskap og aktiviteter ville gjort Kina til en skinasjon. Da OL begynte var det bare åtte igjen på postene deres.

Noen hadde sluttet fordi de ikke orket jobben, andre fordi Kina hadde lagt ned ulike prosjekter.

Og noen medaljer som Kina ikke har vært i nærheten av i grenene Norge ville hjelpe til med.

Kina gjør fortsatt mye bedre OL enn forrige gang, men for Kina var det ikke hensikten med disse lekene. Det viktigste var verken å delta eller å vinne. Uten organisering.

Les mer: Kina går til politisk offensiv i sluttfasen av vinter-OL