Islamsk regime i Iran hetser mot Sverige – Altinget

Dette er en meningsartikkel som gjenspeiler forfatterens synspunkter.

De siste ukene har vært en turbulent tid for Sverige på den internasjonale scenen. Etter hendelsene der noen mennesker i Sverige brente Koranen, ble landet utsatt for kritikk og fordømmelse fra flere muslimske land. Det er nå klart at Sverige har falt i trådkorset til islamske fanatikere. Regjeringen innrømmet på pressekonferansen onsdag at russiskstøttede skuespillere også spiller en sentral rolle i kampanjen mot Sverige.

Tydeligere reaksjoner fra Iran

De mest uttalte reaksjonene kommer fra det islamske regimet i Iran og sjiamuslimske ledere i Irak. Dette siste er ikke overraskende, gitt Irans sterke innflytelse i Irak. En ofte presentert analyse, med en betydelig grad av sannhet, er at mens USA lyktes i å okkupere irakisk territorium, klarte Iran å okkupere Iraks regjering og maktapparat.

Forstå at ytringsfrihet kommer med et ansvar for å beskytte de som praktiserer det.


Irans øverste leder, Ali Khamenei, uttrykte i flere innlegg på Twitter en sterk avsky for nedbrenningen av Koranen i Sverige og ba om at de ansvarlige for disse handlingene ble overlevert til muslimske land for å få en strengest mulig straff; henrettelse. Khamenei sa også at ved å tillate brenning av Koranen, hadde Sverige «inntatt en krigsposisjon mot den muslimske verden». Samtidig som det iranske regimet begrenset sine diplomatiske kontakter med Stockholm, brøt Irak fullstendig sine diplomatiske forbindelser med Sverige.

Iran utgjør en betydelig trussel mot Sverige

Vi er overbevist om at Den islamske republikken Iran utgjør en betydelig trussel mot Sverige og svenske interesser globalt. En grunn er at regimet prøver å legge press på Sverige for å sikre løslatelsen av Hamid Noury. Noury ​​holdes for tiden i et svensk fengsel for forbrytelser begått under massehenrettelsene av politiske fanger i Iran i 1988. Som en nøkkelfigur i massakren, som resulterte i drap på tusenvis av iranere, ble Noury ​​dømt til livstid fengsling av Stockholm tingrett i juli 2022, noe som gjorde det islamske regimet i Iran i stor forlegenhet.

Et annet motiv for det islamske regimet er å avlede oppmerksomheten, gjennom internasjonale konflikter, fra den interne krisen som har forverret seg siden attentatet på Mahsa Amini 16. september 2022. Om mindre enn to måneder er det årsdagen for Mahsa Aminis død. og iranerne innenfor og innenfor. utenfor Iran planlegger nye protester og motstandshandlinger mot det islamske regimet. I tillegg til å kontrollere nyhetsstrømmen, bruker regimet kritikk av Sverige i forhold til koranen brenner for å mobilisere sine tilhengere rundt om i verden.

Sveriges søknad til NATO står på spill

Sverige står også overfor et annet problem, nemlig det faktum at Tyrkia ennå ikke har ratifisert Sveriges anmodning til NATO. Det islamske regimet, med mål om å støtte Russland og styrke forholdet til Putin, utnytter denne situasjonen til å hetse Tyrkia mot Sverige. Tyrkia har allerede uttrykt sterk kritikk av Sverige for brenningen av Koranen.

Sverige står derfor overfor en kompleks utfordring: å bevare prinsippene om ytringsfrihet samtidig som den sikrer nasjonal sikkerhet. I tillegg til de løsere og mer organiserte islamske militante gruppene som truer Sverige, er det også statlige aktører, som det iranske islamske regimet, som hetser mot Sverige.

Regimet kan destabilisere land

Det islamske regimet har tidligere vist at det er i stand til å destabilisere regioner og land gjennom provokasjoner, proxy-kriger og støtte til militante bevegelser, som i Jemen og Libanon gjennom støtte til henholdsvis Houthi- og Hizbollah-opprørerne. Store protester mot Sverige fant sted i begge land, og Hizbollah-leder Hassan Nasrallah brukte den samme hatefulle og truende retorikken som Ali Khamenei brukte mot Sverige.

Det er også dokumentert tilfeller av iranske operasjoner på europeisk jord, inkludert angrep mot iranere i eksil i Tyskland, Frankrike, Nederland og sist, men ikke minst, Sverige. Disse eksemplene illustrerer tydelig regimets ambisjoner og evne til å handle utenfor sine grenser, og sikkerhetspolitiet har år etter år satt lys på det islamske regimets omfattende etterretningsoperasjoner i Sverige.

Den diplomatiske infrastrukturen blir misbrukt

Det iranske regimet bruker vanligvis sine ambassader og SIM-ambassadepersonell til etterretningsarbeid og logistikkplanlegging for ulike terrorangrep. Dette ble tydelig illustrert i tilfellet med den iranske diplomaten og etterretningsoffiseren Assadollah Assadi.

Assadi ble dømt for terrorrelaterte lovbrudd i Belgia etter at han ble funnet å ha planlagt et angrep på et arrangement organisert av iranske grupper i eksil i Frankrike. Denne hendelsen fremhever tydelig hvordan diplomatisk infrastruktur blir misbrukt av det iranske regimet til å utføre operasjoner som undergraver internasjonal sikkerhet.

Overvåke ambassaden og trekke tilbake bidrag til regimets støttebaser

For å håndtere denne trusselen fra det islamske regimet, må Sverige følge nøye med på aktivitetene til regimets ambassade i Lidingö og vurdere å fullstendig stenge eller i det minste redusere ambassadens ansatte.

Videre må Sverige revidere sin strategi for å administrere regimets ulike støttebaser i Sverige, inkludert noen moskeer og sjiamuslimske foreninger som mottar tilskudd fra den svenske staten.

Dagens situasjon viser at Sverige nå må navigere i et komplekst og dynamisk geopolitisk miljø. Å forsvare demokratiske verdier vil kreve diplomatiske ferdigheter, fast besluttsomhet og strategisk tenkning, samtidig som Sveriges nasjonale sikkerhet må beskyttes.

Å forstå at ytringsfrihet kommer med et ansvar for å beskytte de som praktiserer den og at Sveriges nasjonale sikkerhet kan kreve en gjennomgang av Sveriges forhold til andre stater er nøkkelen til å navigere i dette komplekse landskapet.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *