Ibsens «Peer Gynt» satt opp på Östgötateatern i Norrköping

Henrik Ibsen har forlatt Norge, befinner seg på kontinentet i det han kaller et selvvalgt eksil. Landet hans satte ikke nok pris på ham, i stedet er det konkurrenten Bjørnstjerne Bjørnson som er elsket og som senere skal motta Nobelprisen i litteratur.

I denne bitterheten vil imidlertid Ibsens skaperkraft blomstre. Med satirisk stemme ser han hjemme i diktet «Peer Gynt», som med tiden vil bli sett på som et av hans mest betydningsfulle verk.

– Ibsen har ikke skrevet noe som ligner «Peer Gynt» i nyere tid. Her er han på bristepunktet mellom det gamle og det nye i sine forfatterskap, sier landsvenninnen Marie Nikazm Bakken, som skal utarbeide teksten på Östgötateatern til våren.

Og dette er nettopp bristepunktet som lokket denne nerden til Ibsen til å spille «Peer Gynt». Denne og samme episke formen som regissøren anser har en utfordrende som vi sjelden ser i dag, hvor alt skal være lettfordøyelig og behagelig.

– Eposet bryter med tiden vi lever i. Med eposet må dere takle noe stort sammen, det krever en hel kveld på teater. Det er en vandring på Golgata i denne teksten, følg denne figuren fra han er ung til alderdom, sier han.

Performance undersøker problemstillinger som tilsvarer vår tid med selvrealisering. Hvem er egentlig Peer og hva vil han i denne verden?

– Handle ulike identiteter, hvor han er helt sikker på at han har funnet seg selv, men faktisk skraper i overflaten hele tiden. Han går gjennom en identitetskrise som varer og varer. Det er noe dypt humanistisk over det portrettet, det er drevet av at det ikke kan leve opp til samfunnets idealer.

Foto: Paul Hansen

Ibsens Peer Gynt finner sted i et bondesamfunn fra 1800-tallet fokuserer Marie Nikazm Bakken på nåtiden.

– Idealet da var noe annet enn i dag. Nå er vi alle jevnaldrende som legger ut livene våre på Instagram og kjøper forskjellige fasader. Tekstens dypere drivkraft er dens fiasko og den kognitive dissonansen som oppstår mellom dens fantasi og virkelighet.

Peer Gynt er både historiens helt og anti-hjelperen. Denne «drittstøvelen i teatrets historie» bor fattig med moren sin, men fantaserer om å være en keiser. En fantasi så ekte at han forlater sin kjærlighet Solveig på jakt etter imperiet.

– Han er et ess, men alle andre er et ess også, hele samfunnet er et ess. Det er ingen moral i dette stykket slik jeg ser det, sier regissøren og ler.

Peers sprudlende fantasier og virkelighetsflukt er perfekt for å skildre på scenen, sier han. Alle midler fra teatret skal brukes i settet, isfjell skal heises, troll vil være tilstede, en koblet villsvin skal rulles på et grønt skateboard.

– Det er en visuelt maksimal teateropplevelse, folk kan forvente litt for mye av alt.

Hovedpersonen Joel Ödmann er inne på samme spor.

– Peer er en snakkende bag, men visuelt sett er settet morsomt for øynene, synes jeg, sier og forteller at han ble overrasket over å lese forestillingen.

– Dels fordi jeg forholdt meg så sterkt til denne idiotens forsøk på å styre livet, men mest fordi jeg syntes forestillingen var så morsom!

Foto: Paul Hansen

Som nordmann er Marie Nikazm Bakken preget av forfatterskapet til Ibsen. Et farskap som han elsker men som samtidig ligger som et veldig tungt teppe på det norske teateret. Det er umulig å unnslippe det. Men han åpnet også for mange frie tolkninger av sitt arbeid.

– La oss gjøre litt med Norge i dette settet. Jeg tar Ibsen seriøst ved å overøse humor med humor, andre vil kanskje synes det er feil. Men det morsomme med Ibsen er at det er det gummistrikkdu kan gjøre hva som helst, står det og fortsetter:

– Han lager poesi av det ekle og stygge, han lager poesi fra et kaldt og mørkt hjørne i det nordligste nord.

Ibsen skrev denne teksten bittert da han forlot landet, også du har forlatt Norge og ser tilbake. Kjenner du deg igjen i Ibsen?

– Jeg begynte også, litt på spøk, å si at jeg er i frivillig eksil i Sverige. Samtidig har Norge og Sverige det nordiske til felles, la oss lage en pastisj om Norge, men det samme gjelder Sverige. Ibsen var personlig forbitret og kritikken hans gjaldt også de nordiske landene. I dette showet søkes imidlertid ikke konkrete samtidsreferanser kritisere, mer konstruksjonen av en verden og hva den verden forteller oss om vår tid.

«Peer Gynt», Östgötateatern, Norrköping, har premiere 19. februar.

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.