I sommer fikk flere kommuner hjelp fra unge EPA-sjåfører for å levere mat til pensjonister. En smart måte å fylle hull i det systematisk underbemannede velferdssystemet, kanskje, men uten tilstrekkelig arbeidsmiljøarbeid fra deres side.

Kommunal i Fagersta gikk inn og stoppet forslaget som arbeidsgiver kunne ikke garantere et godt arbeidsmiljø for de unge. Det mente Caroline Dahlman i Expressen forrige uke det var helt over murene at fagforeningene måtte ta seg av det systematiske arbeidet i arbeidsmiljøet og angrep det hun mente å være en søvnig, overivrig holdning. «Zzzzz».

Stamp hater arbeidsrett

Til og med tankesmien Timbro angriper med jevne mellomrom beskyttelsesorganene som har blitt kjempet om og forhandlet fram over tid for å gjøre svensk arbeidsliv mer bærekraftig.

Arbeidsmarkedssjef Albin Zettervall gikk midt i industriferien strengt tatt i strid med alle arbeidslover da de «hindrer utvidelse». I teksten sørger han over knuste forretningsdrømmer. De knuste arbeiderne er ikke nevnt i det hele tatt.

Men høyresidens ideer om frihet har en pris. Når feriesesongen 2023 nærmer seg slutten, har ni svensker dødd på jobben. Mellom januar og juli ble det rapportert om 28 dødsfall på arbeidsplassen, det høyeste tallet siden 2011. Arbeidsulykker er mye flere og mye vanskeligere å måle, det samme er yrkessykdommer.

Flere unge blir skadet på jobb

Ungdom er kraftig overrepresentert i statistikken når det gjelder yrkesskader. I sommermånedene øker skadene, noe som antas å skyldes dårlig introduksjon, mindre erfarent personale og underbemanning. Og mange er, i likhet med Dahlman og Zettervall, villige til å satse på unges ve og vel for å få sammen virksomhetene sine.

Jada, det er flott hvis unge mennesker vil hjelpe og møte eldre mennesker, men hva om en ulykke er nært forestående? Hvis en arbeidsgiver ikke kan garantere en ansatts sikkerhet, eller selv om det gjelder forsikring, bør arbeidet fortsette? Svaret bør nok være nei.

Kanskje er det nettopp dette nidkjære bildet som gjør det vanskelig for fagforeningene å nå ungdom. I stedet for å fokusere på å forsvare og opprettholde rettigheter, ønsker næringslivets lakeier å få fagforeningene til å fremstå som ukrenkelige.

Samarbeid og ansvarskrevende blir til noe negativt. I stedet sies det at fagforeningene bremser prosesser, gjør dem vanskelige, irriterer. Bakvendte motstandere. Fra et borgerlig ståsted blir de stadig fremstilt som kriminelle som stjeler tid, penger og dreper engasjement.

14 år gammel gutt døde

Men det skal utallige «nei» og «stopp» til for å gjøre arbeidslivet trygt. Ansvaret faller like tungt like klart på arbeidsgiverne, men fagforeningsfiendtlige kvier seg for å snakke om det.

I Sverige svekkes fagforeningene, men internasjonalt har de en ganske stor mulighet for innflytelse. Men til tross for samarbeid, nei, arrestasjoner og bremseklosser, dør folk, den siste er en fjorten år gammel gutt. Det tåler å gjentas om og om igjen. I Sverige dør folk av eller som følge av arbeidet sitt.

Hvis det er vilje til å overvinne dette, bør fagforeningenes arbeid oppmuntres. Hvis høyresiden bestemmer seg, vil de fortsette med det. Hvordan skal man ellers tolke den totale mangelen på innsats?

Bedriften trenger orden og orden

For hva om det skjer noe når en 16-åring er ute og kjører? Unge som kommer inn i arbeidslivet for første gang bør kunne stole på at de som har ansvaret for å sørge for at ting går knirkefritt. Å ignorere det og skylde på tenåringer er å risikere livet ditt.

Regelverk og kontroller skaper rigide systemer. Så det er poenget. Unnlatelse av å gjøre det risikerer å føre til både død og personlig elendighet.

Initiativ og innovasjon er biord for svensk næringsliv og kultur, men det er orden også. Og kanskje kan disse kontroll- og bremseorganene slite ut en borgerlig taler. Men heller en sliten høyredebattant enn en død lønnsmottaker.