Bilder av byen Kharkiv øst i landet viste folk som lå med tepper på gulvet på en T-banestasjon. Mange hadde med seg flasker med vann og mat.

Gatene i Kiev var nesten øde om kvelden, rapporterte en korrespondent for det tyske nyhetsbyrået. Bare noen få biler ble sett på gatene. Portforbudet var i kraft for første gang fra klokken 21.00 CET. Imidlertid var Kiev fortsatt opplyst som vanlig, inkludert steder som St. Sophia-katedralen, som er under UNESCO-beskyttelse, og Golden Gate.

Videre sender alle TV-stasjoner kun public service TV-programmer med tilsvarende nyhetsbulletiner.

Folk flykter fra Kiev

I frykt for et enda større russisk angrep på Ukraina er det mange som flykter fra hovedstaden Kiev.

Slovakia, som deler en direkte grense med Ukraina, opplever en økende strøm av reisende fra Ukraina. Det slovakiske tollvesenet meldte på kvelden at det er ventet ventetider på opptil åtte timer ved grenseovergangen i Vysne Nemecke. Politiet og innenriksdepartementet ønsket å offentliggjøre mer konkret informasjon om antall personer som tok seg inn i landet fredag. Ved middagstid beskrev de situasjonen ved grenseovergangene til Ukraina som rolig.

Lange køer har dannet seg foran minibankene i Kiev, som rapportert av en lokal korrespondent for det tyske nyhetsbyrået. Bildene viste også lange søyler med biler. Andre prøvde å rømme metropolen med tog. Mange mennesker fylte opp mat og drikkevann. Tilsynelatende er det frykt for at forsyningen i verste fall kan kollapse.

Ifølge ukrainske myndigheter kan imidlertid mannlige ukrainske statsborgere mellom 18 og 60 år på grunn av den pålagte unntakstilstanden ikke forlate landet.

Tusenvis av mennesker flykter

I følge foreløpige anslag fra FNs flyktningbyrå ​​(UNHCR), er 100 000 mennesker allerede på flukt fra Ukraina. – Det har tydeligvis vært betydelig forflytning i landet, og det er bevegelser til grensene og til utlandet, sa en talsperson for UNHCR i Genève torsdag kveld.

Republikken Moldovas president Maia Sandu tvitret på kvelden at mer enn 4000 mennesker krysset grensen fra Ukraina torsdag. Regjeringen har satt opp leire nær Palanca og Ocnița. «Våre grenser er åpne for folk fra Ukraina som trenger et trygt opphold eller ønsker å reise gjennom», skrev han på SMS-tjenesten.

Ifølge FNs organisasjon for migrasjon (IOM) har allerede over 1,4 millioner mennesker blitt fordrevet i Ukraina etter åtte år med konflikt. «Eskaleringen vil forverre humanitære behov og forverre lidelsene til millioner av familier,» sa IOMs generaldirektør António Vitorino. Organisasjonen står klar til å hjelpe mennesker som trenger hjelp, i nært samråd med myndigheter og partnere.

Bekymring for den humanitære krisen

Det europeiske kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret for velferden til berørte sivile i Ukraina. Enhver ytterligere eskalering av konflikten kan føre til en humanitær katastrofe i Europa med mange tap og ytterligere skade på allerede sårbare helsesystemer, sa WHO til Europa torsdag.

«Helsearbeidere, sykehus og andre enheter må aldri bli målrettet og må kunne fortsette å møte helsebehovene til lokalsamfunn,» sa organisasjonen. Beskyttelse av sivile er en forpliktelse nedfelt i internasjonal humanitær rett.

Sett fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har russisk militæraksjon dramatiske konsekvenser for lokalbefolkningen. «En humanitær krise er i ferd med å dukke opp,» sa OSSEs generalsekretær Helga Schmidin Wien. En strøm av mennesker vil flykte mens det ikke vil være noen fungerende grunnleggende tjenester for de som blir igjen, sa den tyske diplomaten på et møte med parlamentarikere fra de 57 OSSE-landene.

FNs flyktningeorganisasjon UNHCR uttrykte også dyp bekymring. «De humanitære konsekvensene for sivile vil være ødeleggende,» sa UNHCR-sjef Filippo Grandi, for ikke å snakke om den russiske invasjonen. Organisasjonen oppfordret nabolandene til å holde sine grenser åpne for folk som søker trygghet og beskyttelse. UNHCR står klare til å hjelpe i Ukraina og nabolandene.

Flertal for å ta imot flyktninger

Tre av fire tyskere går inn for å ta imot ukrainske flyktninger som kan bli utvist fra hjemlandet etter den russiske invasjonen. Bare noen få, eller 15 prosent, nekter å bli inkludert, viser en forsa-måling bestilt torsdag av RTL og ntv. Ifølge dette er det kun AfD-tilhengere (61 %) som mener at Tyskland ikke bør ta imot noen ukrainske flyktninger.

Tyskland: fortsatt ingen store flybevegelser

Føderalt politi forbereder seg på flyktninger fra Ukraina ved den tysk-polske grensen. Så langt er det ikke funnet noen fordrevne fra Ukraina ved grensen, sa en talskvinne torsdag på spørsmål. Den føderale regjeringen ser ennå ikke store flyktningbevegelser, men tilbyr allerede støtte og ikke-byråkratisk hjelp. – Vi spekulerer bare om rømning og utvisning inne i Ukraina, sa innenriksminister Nancy Faeser (SPD) i Berlin torsdag. For øyeblikket er det ingen konkrete data om mulige forflytninger av flyktninger til nabolandene eller til Tyskland.

En representant for den polske regjeringen informerte henne om morgenen at et stort antall flyktninger ennå ikke var kommet. Foreløpig har ikke nabolandet bedt om ytterligere støtte fra Tyskland. Ifølge ministeren tilbød han medisinsk hjelp og tjenester fra THW.

Ukrainas statsborgere med biometrisk identitetskort kan reise inn i Tyskland uten visum og dermed ha oppholdsrett i 90 dager.Faeser sa at den fremtidige statusen til mulige ukrainske krigsflyktninger i EU vil bli koordinert i EU.

– I praksis mislykkes imidlertid ofte innreise på grunn av kravet om biometrisk pass, sa Forbundsdagsmedlem Clara Bünger (til venstre). Dette formelle kravet, som ikke engang halvparten av ukrainerne oppfyller, må suspenderes umiddelbart.

DRK forsikrer hjelp

Det tyske Røde Kors (DRK) forbereder seg på omfattende hjelpetiltak for sivilbefolkningen i Ukraina. Alt mulig vil bli gjort for å beskytte liv og sørge for mennesker i nød sammen med Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne, sa DRK-formann Gerda Hasselfeldt i «Rheinische Post» i Düsseldorf.

Siden 2017 har DRK støttet mennesker som bor i nærheten av kontaktlinjen i Øst-Ukraina med månedlig kontanthjelp. En nødhjelpsekspert fra DRK har vært i Kiev siden forrige uke for å utarbeide et betydelig DRK-bidrag til det ukrainske Røde Kors nødplan, melder DRK på Internett.

Norge øker nødhjelpen til Ukraina

Norge øker nødhjelpen til Ukraina med norske kroner 200 millioner (ca. € 20 millioner). Det meldte statsminister Jonas Gahr Støre torsdag på en pressekonferanse i Oslo.

«I dag våknet vi opp til krig i Europa», sa Støre om den russiske invasjonen av Ukraina. Det har lenge vært fryktet at Russland skulle sette i gang et massivt militærangrep mot Ukraina, og det er akkurat det som skjer nå. «Dette er også et angrep på et fritt og demokratisk Europa». Norge vil som ikke-EU-medlem slutte seg til de planlagte EU-sanksjonene mot Russland.